Den publikumsvennlige fotballen er den der spillerne yter mer enn max, der de viser initativ og stå-på-vilje utenpå det gjennomsnittlige. Men det som ble vist fram på Åråsen i går fra TIL var mer som om spillerne ville spare seg. Eller de var bare redd for skader slik like før sesongstart slik at de sparte seg.

Selvsagt var det unntak. Bummen var sitt sedvanlige i større perioder – og viste at det ikke er så lett å narre han. Og Borch viste at han var sjef – helt sjef. Og MP kontrollerte stort sett alt han trengte å kontrollere.

At det i det hele tatt ble mål skyldes kun en dommer fra Enebakk. Ingen av lagene klarte å putte. At enkelte TIL-spillere ikke vet at Kanarifugler faller over ende når de er innenfor 16-meteren så snart du er nærmere dem enn en meter får så være. At dommere ikke ser skuespillertalentene er ikke uventet. Slikt er bare morsomheter når det bare er treningskamp for dersom LSK føler seg ovenpå etter en slik seier så er fallhøyden deres jammen stor.

Det er noe med hestehaler som får meg til å tenke på Toppserien Kvinner. Når farten og presisjonen i oppspillene er på lavere nivå en Toppserien så blir det en skuffelse å se slikt i TIL-drakt. Den ene gangen – mot slutten av andre omgang – da Janne Hietanen “avanserte” ned mot dørlinja så gikk det i slow-motion. Det som var mest underlig da var at alle andre – både røde og gule – beveget seg enda saktere. Spagaten har han dog innenfor rekkevidde: når man møter ball med fot i høyde 1,50 og lar motspiller lese skonummeret fra fotsålen så finnes det bevegelighet i hofteleddet.

Når man får sjansen til å vise at man er kar så må man gjøre noe med det. Ikke bare klage etterpå over at man ikke får starte. Eller klage i avisene stadig vekk. Sorry Jonas, å klinke til fra 18 meter og ende opp med en ball som har like stort trykk som lilleputts er ikke godt nok når gresset er så flatt som på Åråsen.

Åråasen var ellers som sitt sedvanlige. Med sitt innslag av hjernedøde publikummere som ikke vet så mye om fotball men som faller i Rekdal-fella: når noe går dem imot så er det en same som er skyld i det. Vaflene og kaffen var under pari og regnekunsten til betjeningen får en til å undres stadig mer over hvor matematikken tok veien. Bygningsmessig er jo Åråsen også noe særdeles ulekkert og med svært så upraktiske løsninger for det meste. Alt i alt en stadion i stil med underholdningen fra en av balkongene til leilighetene på stadion: en sørpe full kanarifugl som roper noe totalt uforståelig i en omgang til han kollapser. Og gresset luktet sterkt av silo og møkk.

Alvoret starter på Falkum.