Il Lago Lungo, provinsen Rieti i regionen Lazio. Bildet er hentet fra Wikimedia.
Nok en gang har Italia vært rammet av jordskjelv. Antallet omkomne er pr. nå minst 292. Hundrevis er skadde. Og tusenvis har mistet hjemmene sine. Og det er ikke bare ett enkelt jordskjelv. I dette tilfellet er det et første, kraftig jordskjelv. Og deretter minst 2.000 etterskjelv. Et ganske så stort område og en mengde små byer er rammet.
Men det er ikke bare familier og hjem som er knust. Arbeidsplasser, skoler, infrastruktur og alt vi tar for gitt i det daglige er ødelagt eller skadet. Denne gangen er skadene merkbare over et stort område siden senter for skjelvet lå så nært jordoverflaten. Norske medier har levert fortellinger fra de mest utsatte stedene. Men også i italienske medier skal man grave et bra stykke for å finne historier fra de mindre rammede stedene. Og det er når jeg finner disse historiene fra steder der menneskeliv ikke har gått tapt, der man «bare» er skadet og har mistet sitt hjem og/eller arbeidssted, at jeg finner ut jeg har vært nærmere det rammede området enn jeg trodde. Så sent som i fjor passerte vi bare noen få kilometer fra noen av disse stedene da vi krysset Apenninene på vei fra Toscana til Marche. (I 2008 kjørte vi veien forbi L’Acquila som året etter ble hardt rammet av jordskjelv). Men om man har vært nær disse stedene eller ikke betyr ingenting. Om man har vært der eller ikke betyr ingenting. Vi dro også til Assisi for en god del år siden selv om det hadde vært jordskjelv der. Bare fordi vi ville dra dit en tur. Arbeidet like etter katastrofen kan vi i liten grad delta i. Ikke er vi der. Og det profesjonelle hjelpeapparatet i Italia er ikke så aller verst rustet. Mer enn 4.000 har på en eller annen måte vært involvert i dette arbeidet. Og mange jobber fortsatt. For personell i Vigili del Fuoco (brannvesenet) er det en æressak å jobbe så lenge man har håp om å berge et liv. Og de som er nærmere enn oss, de som bor i Italia, har bidratt på ulike vis. Det har vært samlet inn nødhjelp. Mange frivillige har stilt opp. Og i flere italienske medier har det vært oversikter over «hva kan du bidra med», som feks. denne. Alt fra vann, plastservise og bestikk, nødvendigheter for personlig hygiene osv. Og ut fra de første dagenes reportasjer ser det ut som om dette har fungert.Kan vi hjelpe til ved slike katastrofer? Vi skal huske på at det er innsamlingsaksjoner som ikke er annet enn svindel. Det er så lett å starte en innsamlig og siden stikke av med pengene. Derfor bør du ikke bite på enhver forespørsel. Det er også slik at en rekke organisasjoner som ellers er ganske så seriøse benytter seg av useriøse leverandører av innsamlingstjenester. Gang på gang dukker det opp fortellinger om innsamlingsaksjoner der «det gode formål» bare sitter igjen med 20-30% av de innsamlede midlene.
Det finnes også bidrag til seriøse organisasjoner som er av den litt rare sorten. Facebook og Zuckerberg fikk bra medieomtale av at de ville gi 500.000 euro til det italienske Røde Kors. Så viste det seg at det ikke var 500.000 euro til fri avbenyttelse i forbindelse med katastrofen. Nei, det var reklameplass på Facebook til en «verdi av» 500.000 euro. Å gi bort reklameflate på nettsteder er svært billig. Denne gaven vil neppe gi noe særlig nedgang i Facebooks reklameregnskap.Når kameraene slåes av
Men det som plager meg er virkeligheten etter at TV-kameraene er slått av. Virkeligheten etter at journalistene har begynt å reise hjem. Allerede etter noen dager ser vi interessen dale. Artiklene er færre i media. De synker lenger og lenger nedover i nyhetsstrømmen. Og snart er de borte. Og i de rammede områdene sitter folk igjen i en hverdag som er delvis knust. De skal tilbake til det man kaller «normalt liv». Og de må skape et nytt sted å bo, kanskje finne seg en ny jobb eller på annen måte lete etter en annen måte å overleve på. Det er da det blir virkelig tøft. Og det er da vi bør fortsette å bidra. Men metodene våre må nødvendigvis være litt annerledes.
Tidsskriftet/nettstedet Gamberorosso (rød reke) har en interessant oversikt over hvilke matprodukter Amatrice er kjent for. Og overskriften spiller på at om du kjøper produkter derfra så støtter du økonomien i området. Du støtter de som fortsatt lever der. Og ditt lille bidrag til deres overlevelse kan inngå som en del av ditt daglige forbruk til matvarer. Dessverre vil du nok ikke finne disse produktene i din nærbutikk: lammekjøtt fra Italia, kalvekjøtt fra Italia, kjøtt fra svarte svin, mortadella fra Campotosto, skinke fra Norcia, ost fra Fossa di Sogliano, borbontino bønner, Antrodocano kastanjer, Leonessa poteter, honning fra Laga, linser fra Castelluccio, epler fra Sibillini, sopp og trøfler fra Roccafluvione eller safran fra Roccafluvione. Kanskje finnes noe av dette i en eller annen delikatessebutikk. Men stikker du over grensa på Harryhandel er det gode sjanser for at du finner ihvertfall Norcia skinke. Mortadella – tusen ganger bedre enn servelat – finner du i norske butikker, men vanligvis er den hentet fra Bologna. Likevel er det slik at handler du matvarer produsert andre steder i Italia så kan det jo hende at du indirekte støtter næringslivet i de jordskjelvrammede områdene. Men det blir svært så indirekte.
Men det produseres andre ting enn mat i disse jordskjelvrammede områdene. Drar man over fjellene til Marche finner man blant annet en by ved navn Ascoli Piceno. Ikke nevnt i de norske mediene jeg har tittet på/i. Men INGV har data også herfra. Der finnes det bl.a. en skofabrikk med navn Pantofola d’Oro. Navnet betyr gulltøffel. Kjøpte et par sko fra dem i en norsk butikk for noen år siden. Noen av de mest behagelige skoene jeg har eid. Spør etter dem i din skobutikk.
En varetype som det er forholdsvis lett å finne opphav på er vin. Her er både flasker og kartonger merket med region. Og Vinmonopolets sider gir deg også referanse til region. Dessverre må du deretter lete frem vingården på nett og finne ut hvor i huleste de holder til. For sjelden er det tatt med fysisk adresse på flasker kartonger. Rieti ligger jo i Lazio. Kanskje mest kjent som regionen der Roma befinner seg. Og kjent for enkelte som følger med på fotball. Det produseres selvfølgelig vin rundt Rieti også. Men ingen av disse vinene har funnet veien til Vinmonopolets hyller. Eller til Systembolagets hyller. Lazio-vinene på Vinmonopolet er fra Frascati og Frosinone, altså sør for Roma. Da er det lettere å finne viner fra området rundt Ascoli Piceno. Dette er stort sett røde viner. Ønsker du hvitvin fra områder nær de jordskjelvrammede anbefaler jeg viner fra Marche. Derfra hentes det en god del Verdicchioviner som bl.a. passer veldig godt til sjømat. I Marche er mange av matspesialitetene nettopp basert på råvarer fra havet. Min yndlingsverdicchio finnes ikke lenger i Vinmonopolets hyller, men denne er ganske så brukbar erstatning. I Marche finner man også en del viner der man har druetypen Incrocio Bruni. Disse finner du ikke på Vinmonopolet. Denne basert på Incrocio Bruni og Pecorino (druen, ikke osten) er en smaksbombe. Hele 9,- euro pr. flaske direkte på gården. Av norsk importør ble den regnet som at den ville bli for dyr for den gjengse hvitvinsdrikker (les: de som skal ha den søte rieslingen) fordi den ville bli priset til over 200,- kr. her.
Men også vinkjøp blir en ganske så indirekte støtte så lenge du ikke finner viner fra områdene veldig nært de hardest rammede. Da må det være bedre å planlegge en reise dit og legge igjen noen kroner. Eller euro.
Våger du å reise dit?
Hvis du ikke hører til de helt pysete så kan du jo planlegge en ferietur til området. Benytte deg av de tilbud og tjenester som har overlevd og som reiser seg fra ruinene. Hotel Roma i Amatrice er jo knust til jorden. Jeg har ikke sjekket om disse fortsatt finnes, men det er/var jo en agriturismo like utenfor Amatrice og et gjestehus ved Accumoli.
Den største utfordringen for den typiske norske turisten er at det ikke er pakketurferie å dra til disse stedene i Italia. Enda vanskeligere er det for nordmannen/nordkvinnen at de ikke snakker så mye norsk der. Og av og til svært lite engelsk. Da hjelper det jo ikke at både mat- og vinopplevelsene er absolutt fortreffelige samtidig som man kan finne velorganiserte strender, mye sol og fine temperaturer. Den beste måten å reise på til disse områdene er med bil. Enten hele veien hjemmefra, eller med leiebil etter fly til støvellandet. Let litt omkring til trivelige steder du vil besøke og bli en natt eller flere på hvert sted. Husk at du nok bør overnatte nær spisestedet dersom du smaker på vinen. Som oftest smaker den lokale – og kanskje svært så rimelige – vinen aller best sammen med de lokale matspesialitetene. Det er bare de som later at de kan noe om vin som absolutt må ha de(n) samme vinen(e) fra en altfor kjent produsent uansett hvor i Italia de er. Støtt det lokale næringslivet og de lokale mat- og vinprodusentene og jeg garanterer at du får en nærmest himmelsk opplevelse.