8. juli: Pistoia & Casa Emma

364

En av byene med en interessant forhistorie som vi dessverre ikke rakk i fjor var Pistoia – opphavet til ordet pistol, og en by der man enten støttet de hvite eller de sorte i en århundrelang feide (hvit og sort har her ingenting med hudfarge å gjøre). Men det får bli en annen historie.

Det er enkelt å finne parkering i Pistoia. Bare følge skiltingen inn til svær parkeringsplass ikke så langt fra jernbanestasjonen. Og ikke så langt fra “Hotel Piccolo Ritz” 🙂 Et lite hotell. Vi testet det ikke, men navnet og utseende stemte bra overens. Langt fra Ritz, men kanskje en flik av Ritz.

En av tingene vi oppdaget tidlig på vår runde i byen var at man rigget til store konserter. Og hva er det som skal skje samme dag? Jo, åpningen av årets Pistoia Blues, en konsertserie som viser seg å ha lang historikk. Dagen etter vårt besøk skal blant annet B.B. King spille, og det er ikke første gang han besøker Pistoia. Men alt dette var ikke i våre planer og heller ikke mulig å få med seg i og med at dette var siste dag før retur nordover igjen. Dermed får det heller bli et element i en annen Italia-tur…..

Etter noe vandring ender vi opp med å nyte en lunsj på Taverna Gargantua’ på Piazzetta dell’Ortaggio. Nydelig lunsj. Stedet anbefales herved på det varmeste. Den begrensede forståelsen av det vakre italienske språket gjør sitt til at man ikke er helt på høyden ved bestillingen av mat. Men på nabobordet er det to yngre frøkener som nettopp får servert noe som ser så lekkert ut. Man bare må spørre hva det er. Bommer litt i de ulike variantene av lunsjtallerken. Men det er mer enn nok mat uansett for en svært rimelig penge. Og det er godt. Skulle valgt den vinen til denne herlige maten. Men man er for mye nordboer: skal jo enda kjøre flere mil i dag og det er jo tidlig på dagen.

Deretter en rundtur i litt mer av gamlebyen. Blant annet innom sykehuset der frontbygget er fra 1400-tallet. Og det er fortsatt i bruk den dag i dag.

Etter Pistoia tar vi den lokale veien over sletta vest for Firenze i stedet for motorveien. Tar lengre tid på den måten, men så får man sett så mye mer. Krysser Arno-elva like vest for Firenze og svinger inn på motorveien ned mot Val d’Elsa. Målet er Casa Emma for innkjøp av litt vin og andre godsaker. Og en snartur i den botaniske hagen. Deretter kjører vi over Castellina (en av de virkelig vakre byene i åsene) ned til Montevarchi. På veien møter vi regnværet – det eneste skikkelige regnværet i løpet av disse to ukene i Toscana.