Planen for denne dagen innebærer omkring 70 mil – fra Cerro til den sydligste enden av Moseldalen ved Trier. En plan som ikke gir rom for mange avstikkere og omveier. Men som starter med en liten avstikker: kjører gjennom sentrum av Varese. På veien gjenkjenner man flere steder fra 22 år tilbake i tid. Tilogmed hotellet der man overnattet 1-2 netter på slutten av den konferanseuka. Ser jo gedigent ut og ligger vakkert til i en park på en høyde like ved sentrum, men det var ikke så fjongt som det kan se ut. Og de visste å ta seg betalt ihvertfall den gang.
Deretter vendes Citroënen mot Sveits. Og her kommer man faktisk til en grense der man kontrolleres av vaktsomme blikk før en viftes videre. Eneste stopp i Sveits blir for bensin og sjokolade. Ingen gjøkur denne gangen heller. Og ingen swiss-army-knife. Staselig fjell som man dels passerer gjennom og dels pent må svinge rundt.
Deretter Tyskland. Grensekontrollen er langt slappere her. Bare suser gjennom. Cruiser videre på tyske motorveier. Bestemmer oss for “å angripe” Mosel direkte fra sør, dvs. svinge inn via Strasbourg, Frankrike, før vi igjen snur nordover. Det kunne vi spart oss. Ingen inspirasjon til nye besøk i Frankrike i alle fall.
Men vi sklir inn i Tyskland igjen og treffer elva Mosel i Trier. Styrer unna alt som har med motorvei å gjøre og ender opp i første “tettsted” like nord for Trieste langs elva Mosel: Longuich-Kirsch. Her finnes flere med utleie av rom. Ender opp i en flott liten “leilighet” hos familien Wellmann. Kan anbefales.

Alte Burg Longuich