Når en løvblåser brukes som støvblåser
Jeg er vel i det store og hele mindre opptatt av miljøet enn jeg burde være. Ihvertfall har jeg ikke mange miljøaktivistgener i meg. Men jeg forsøker å gi mitt bidrag til at verden skal kunne være litt bedre for de neste generasjonene. Jeg er oppvokst i en tid der man lærte at man ikke skulle kaste fra seg ting rundt omkring. Ikke ute i den frie natur. Og ikke langs veier og gater. Eller var det bare det at jeg vokste opp i «et møblert hjem» som gjorde at jeg lærte slike ting? Og det hender jo jeg kommenterer det dersom jeg ser andre kaste fra seg saker og ting.
Men jeg bryr meg f.eks. fint lite om hvilket kjøretøy folk benytter så lenge bruken av ulike kjøretøy ikke er til direkte hinder eller ulempe for meg. Om de velger å benytte en dieselslukende lastebil for å dra på nærbutikken når de skal handle seg en pakke melk er meg knekkende likegyldig. Og om de velger lastebil eller traktor for å frakte barna til skolen er meg også knekkende likegyldig. Selv om jeg vet at mange vil synes jeg er sløv som ikke kommenterer slikt. Det får så være. At folk fyller gårdsplassen sin med en haug kjøretøy førstegangsregistrert på 80-tallet eller tidligere er meg også knekkende likegyldig. Andre får ta opp dette at slike kjøretøy har litt andre utslipp enn mer moderne kjøretøy.
Men det er når gårdsplasser fylles av biler fordi garasjene er fulle av alskens merkelig motorisert «redskap» at det renner litt over for meg. Det er jo greit at det er flere selgere av slikt utstyr enn før. Men når konkurransen kun går på pris ender vi opp med at de såkalte billigkjedene som Biltema osv. tar inn verste sort utstyr i sitt sortiment. Som f.eks. deres løvblåser som ligger på omkring 100 desibel (db). Og slike løvblåsere er for meg verstingen blant alt annet som fyller garasjer og redskapsboder til langt over den pipa de ikke har: kantklippere drevet av bensinmotor, grensager drevet av bensinmotor osv. osv.
Da vi anskaffet ny gressklipper i sommer så var ikke støynivå akkurat utslagsgivende for valg av type klipper. Men at lydtrykket fra denne er målt til noen og 80 db er ganske så brukbart. I verste fall, avhengig av hvor du måler og hvordan du måler og hva klipperen holder på med så kan man vel nå 90 db. Så kan du lure: er differansen på 10 db fra 90 db til 100 db så mye å bry seg om? De lærde strides, men sannheten er at opplevd lydtrykk føles som fordoblet ved en økning på 2 db. Dermed vil en økning fra 90 db til 100 db oppleves som en femdobling av lydstyrke. Og 100 db er som lyd på et diskotek eller en litt lavmålt rockekonsert.
Jeg kan ikke huske sist jeg var innom et diskotek. Det må være flere årtier siden. Men det hender jeg går på konsert. At jeg da får over meg 100 – 120 db er selvvalgt og ikke noe å sutre over. Når så den lyden man utsettes for på konsert er av den musikalske typen som gir glede- og lykkefølelse så er det ihvertfall ikke noe å gråte over. Løvblåserens lyd er som en for liten motor på full speed ispedd et tykt teppe av grå støy grunnet forflytning av luft. Noen og enhver kan la seg irritere av slikt.
Men det som virkelig får meg til å undres over om løvblåserentusiastene er vel bevart er at de nå benytter løvblåserne til mer enn å blåse løv. Nå brukes de til å blåse støv. Og til å blåse bort, dvs. flytte litt på, etterlatenskapene etter vinterens strøing av veier. Og de brukes til å blåse støv (?) fra husvegger. Plutselig er vi kommet dithen at alt som skal flyttes en cm eller to skal flyttes vha. løvblåser.
I riktig gamle dager hadde man en rekke andre redskaper som var minst like virksomme til slikt som forflytning av løv. Man kunne bruke rive og trillebår. Og skulle man ha bort støv og vinterens veistrøgrus fra veien brukte man kost, spade og trillebår. Selv sverger jeg til denne metoden. Og kanskje er jeg ikke så gammeldags likevel fordi at bare for noen uker siden så jeg ved selvsyn at profesjonelle asfaltleggere brukte kost både til å koste bort støv og til å koste bort løv fra veibanen de skulle asfaltere. Ikke fordi det ga dem lengre arbeidstid og bedre betalt. Men fordi det var det mest praktiske og beste verktøyet til oppgaven.
Jeg er som sagt ingen aktivist. Og ikke miljøaktivist. Men jeg er fristet til å starte «Norsk forening til løvblåserens bekjempelse». Men det kan jo hende at noen blåser meg fullstendig av banen før jeg når så langt.
