Det skal slett ikke være enkelt å legge bak seg flere år. Plutselig er det noe som dukker opp som troll av eske. Stadig vekk.
Min seneste opplevelse av ubehageligheter er en dansende strek/skygge på det ene øyet. Og ikke morsomt når man mener at øynene er vesentlige i det daglige arbeidet. Og når man i tillegg er sånn ca. minus 8 fra før så er enhver forandring som ikke er klar bedring noe man slett ikke setter pris på.
Så man oppsøker en hyggelig, kunnskapsrik og flink øyelege som tidligere har reddet andre situasjoner. Men denne gang er svaret dessverre at her er det ingenting man kan gjøre. For dette er “løsning av glasslegemet”, dvs. at den innerste kula i øyet har slupppet taket i laget utenfor. Derav “streken/skyggen”. Trøsten får være at det kunne vært verre. Samme symptom kan man ha ved “løsning av hornhinne”. Jotakk, det er en trøst.
Men hverdagen med skygge og falske streker er vanskelig nok foran skjermen. Så vanskelig at tenningsnivået kan endres. Og så vanskelig at man ender i morsomheter og “hjertesukk”. Som f.eks. at det jo gjerne skulle vært slik at man kunne erstattet det skadede øyet med et nytt. Hente noe på et reservedelslager. Eller sånn deromkring. Og når noen slagferdige rundt en da sier at “joda, det er mulig – kan jo bytte med glassøye” så ser (sic) jeg det hele klart for meg. Mitt svar var da fluksens: “herregud, det måtte jo bli som å boote med Windows 95″. For meg som er Mac’er og kun benytter Linux-servere i tillegg – og som avgjort hater alt som kommer ut av mikkesoft er det jevngodt med døden å måtte ty til Windows.
Hva sier legen? Jo, ca. 30% av befolkningen opplever dette. Og man lærer seg å leve med det. Som det hakket i frontruta etter steinsprang.
