Jeg konstaterer at Computerworld Norge har vært travelt opptatt med å oversette en liste fra PC World: 10 Things We Hate About Apple. Av en eller annen grunn så glemte de å oversette den andre artikkelen fra PC World: 10 Things We Love About Apple.
Nå er jeg så gammel at slike hat- og elske-lister ikke er akkurat min greie. Men du verden så mye negative og positive følelser folk klarer å vrenge av seg når de lager slike lister. Og enkelte ser ut til å ha det aller best når de kan finne frem det de ser som den ypperste glede: skadefryd når de finner noe å hate. Patetisk. Og jammen kan det være helt enkle saker som skaper virkelig hatefulle kommentarer.
La oss ta en titt på denne hat-listen:
1: Hallo? Ytringsfrihet?
Vel, når Apple gikk til sak mot en del nettsteder for å få opplyst kildene for det de anså som lekkasjer fra egen virksomhet så vardet absolutt ikke det smarteste trekket de kunne gjøre. Forhåpentligvis gjorde de andre tiltak også for slike lekkasjer kan man finne ut av internt med vennligere metoder. Å reise en slik sak satte straks Apple i en “Catch-22″ situasjon – uansett utfall ville de ikke vinne noe på dette. Det var dumt av Apple å la seg styre av det amerikanske syndromet “let’s sue them”. Og vi kan bare håpe at de lærte av dette.
Konklusjonen min er at jeg er enig i kritikken. Men fortsatt føler jeg ikke hat. Vi kan alle lære av våre feil.
2. Mer hemmelige enn PST
I en verden der idéer kopieres over en lav sko så er det vel slett ikke rart at enkelte velger å holde kortene tett inntil seg. Apples produkter er kopiert (“re-engineered”) så mange ganger at det er komisk. Også av Microsoft som artikkelforfatterne jubler over på denne måten: “…det er interessant å merke seg at Microsoft har stikk motsatt strategi. De prater produktene i hjel, og det lenge før de kommer. Men det funker jo brukbart, det også?”. Hvorfor er det Microsoft prater produktene sine ihjel i forkant av lansering? (Når var det de begynte å prate om Longhorn aka. Vista?). Microsoft velger denne strategien for å stoppe folket fra å kjøpe fra andre. Microsoft ser at deres potensielle kunder fanger interesse for et produkt fra noen andre og så sier de: “vi kommer snart (om 3 år) med noe som er bedre”. Se eksempelvis alt forhåndspratet om Zune. De har drevet med dette så lenge at de har gitt opphav til nok et begrep: “promiseware”. Fra før er de kjent for å sta bak majoriteten av det som er produsert av “fatware”.
Nei, jeg synes sci-fi-forfattere, forskere og kunstnere er bedre egnet som forsøker å gi oss bilder på fremtiden. Markedsavdelinger i Microsoft eller Apple kan mer enn gjerne holde fingrene av det fatet.
Apple og Microsoft ser ulikt på konkurransesituasjonen og det gir seg utslag i ulike arbeidsmetoder. Jeg kan ikke se at dette gir journalister mindre å skrive om. Og det lave nivået som en del journalister synker til så lett vil vel ikke løftes mer av at flere begynner å “love noe for fremtiden”.
3. Skylder på andre
Det er så populært å tro at ordet “unnskyld” er nok. Se bare hvor mange journalister som lot seg dupere av at Valla og enkelte politikere bruker fraser som “I den grad noen føler seg dårlig behandlet ber jeg om unnskyldning”. Slike fraser er hule. Den som leverer dem viser ikke anger, men legger problemet over på motparten.
Apple viste selvinsikt. De innrømmet sin egen feil. Og de viste at de ikke likte at de hadde sviktet. Dermed kan vi anta at de har tatt prblemet så seriøst at de har sikret seg mot lignende tilfeller. De svaksynte journalistene henger seg fast i kun første del av følgende setning (den slappe oversettelsen er fra Computerworld): “Som dere sikkert forstår er vi opprørte for at ikke Windows er bedre rustet mot slike virus, og enda mer opprørte ovefor oss selv for at vi ikke oppdaget dette”. Disse svaksynte journalistene henger ikke med på andre del av setningen og ender dermed opp med konstruksjoner som “… (fra) Apple … kom det alt annet enn en uforbeholden unnskyldning. I stedet svingte Apple øksen mot Microsoft…”
Jeg anbefaler derfor at man leser følgende fra begynnelse til slutt: “As you might imagine, we are upset at Windows for not being more hardy against such viruses, and even more upset with ourselves for not catching it.” Dersom det var slik at de svingte øksen mot Microsoft så var det også slik at de brukte langt verre våpen mot seg selv.
4. Vi hater iTing!
Her er altså hatet bunnet i at noe (i…) ble så populært at andre også kopierte samme navnesystem for sine produkter. Samme populariteten har vel aldri vært e… til del (eks. eNorge) og vi kan jo håpe at det talentløse IKT forsvinner samme vei som PD (et fortvilet forsøk på fornorskning av PC).
i… er morsomt. Bokstaven ‘i’ har et morsommere tolkningsrom enn ‘e’ som forstavelse på produkter. Tenk deg i-en som forkortelse for f.eks. informasjon, interaksjon og intelligens. Samme tankelek med e-en stanser gjerne ved elektronisk. Dermed kan i-ene være en del av meg som bruker, men la for all del e-ene forbli ute i utstyret jeg bruker.
5. Hvor blir det av Blu-ray?
Må du ha HD DVD eller Blu-ray i dag? Jeg mener dette er et smart tips til deg som skal svi av penger på en ny spiller: vent til tilbudet spillere/drev som støtter begge deler er skikkelig på plass. Da vil du kunne nyte godt av plater fra begge leirer. Dersom ikke en av leirene skulle gå av med en brakseier i nærmeste fremtid.
6. Ingen er perfekt
Nei, ingen er perfekt. Men det er litt merkelig at håndleddsproblemer først skulle få skikkelig oppmerksomhet etter at datamusen fikk så stor utbredelse. Og at man så ensidig skylder på datamusen som “synderen”. I Carpal Tunnel Syndrome Fact Sheet finner vi bl.a. følgende: “In fact, carpal tunnel syndrome is three times more common among assemblers than among data-entry personnel. A 2001 study by the Mayo Clinic found heavy computer use (up to 7 hours a day) did not increase a person’s risk of developing carpal tunnel syndrome.”
Undertegnedes håndledds- og skulderproblemstillinger skyldes i all hovedsak sesongarbeid i norsk rekeindustri som svært ung. Hvilken mus som er best er ikke et entydig spørsmål. Her må den enkelte rett og slett føle seg fram selv. At Apple-musen ikke fenger hos artikkelforfatterne er intet bevis for at den vil være opphav til flere arm- og skulderproblemer enn en hvilken som helst annen mus. Og det er vel slett ikke usannsynlig at overdreven bruk av Windows-kabal (den mest benyttede applikasjonen under Windows?) gir like mye arm- og skulderproblemer?
iPod Shuffle er shuffle. Den er bygget for de som liker shuffle-metoden best – eller som har lyst på en ren shuffle-spiller. Vi andre får bare velge en annen spiller. (En folkevognbuss er heller ikke bygget for å transportere et symfoniorkester. Like lite som Windows er bygget for å senke frustrasjonsnivået hos brukeren).
7. Snakk med oss!
Det finnes ingen lov som angir at IT-skaper (eller andre) fortelle journalister – eller andre – om når fremtidige produkter lanseres. Og hvordan disse produktene skiller seg fra tidligere produkter fra samme leverandør. Furtete journalister er ikke unntatt og har altså ikke krav på forhåndsinformasjon. Ikke vet jeg hvilken oppvartning disse journalistene får hos andre aktører i markedet, men det kan synes som om de fra andre hold blir traktert både på den ene og den andre måten.
Strategien ved retting av feil i produkter kan være forskjellig. Det kan være smart at produsenten så snart som mulig retter opp eventuelle feil og gjør disse rettingene tilgjengelig. Det kan også være smart av produsenten å la være å diskutere, bekrefte eller opplyse om eventuelle sikkerhetsproblemer med programvare. Derved er det kanskje ikke så mange som setter igang å lete etter “hullet”. Og dersom man forteller hva feilen er UTEN å fikse den samtidig som man sier om når man skal ha rettet den (en gang i fremtiden) så gjør man det klart for de med tvilsomme hensikter hvor god tid de har på seg. Apple og en del andre virksomheter har valgt den tause linje. Andre aktører lar veldokumenterte feil forbli feil selv om de “forteller folk om kommende oppdateringer”. Hvilken av metodene som er den sikkerhetsmessig beste kommer vel litt an på øyet som ser.
8. Ikke et spillsystem
Jeg har ikke tall på alle de ganger da jeg har sett Windows-brukere bla opp sine bærbare i det offentlige rom. Og dersom de ikke drar igang en standardapplikasjon som MS Word, Excel eller Explorer så er det alltid denne: kabal. Siste versjon av denne har en syk animasjon av blaing i kortbunker. Interessant. Get a life. Dette er mer enn nok tilå kaste bort tid på.
9. Få maskiner
En gjenganger. Apple har altså aldri produsert opp et vidt spekter av produkter. Det er nok en tabbe dersom man ser på hva dette gir i hyllemeter. For det er slik at de som lager mange varianter av samme produkt får flere hyllemeter i butikkene enn de som konsentrerer seg om få varianter. Derved kan jo Microsoft sies å være smarte siden de lager 5 ulike versjoner av Vista. Det gir flere hyllemeter i butikk, men det setter også kjøperen i en vanskeligere situasjon. Hvordan skal kjøper (og selger) vite hva som er den smarteste versjonen å velge akkurat der og da.
Prissammenligninger er alltid interessant. Men da må man ta en total gjennomgang av hva som inngår og hva som ikke inngår i de enkelte produktene. Artikkelforfatterne har selvfølgelig rett i at dersom du kjøper deg en Windows-maskin så kan du alltids fortsette å kjøpe deg ut av problemene hver gang du møter veggen (“Du kan kjøpe et nytt hovedkort eller prosessor, og mange andre komponenter.”)
10. Leker ikke bra med like
Artikkelforfatterne har hengt seg opp i at “Apple iPod spiller for eksempel bare noen få lydformater (AAC og MP3), men ikke Microsofts WMA-format, som brukes av mange i resten av verden”.
For det første: hvis du er mer enn gjennomsnitts opptatt av lydkvalitet så går du ikke veien om WMA.
For det andre: snakk gjerne om “mange av resten i verden”, men det innebærer f.eks. ikke at det nødvendigvis er smart å følge disse “mange”. Mange sniffer fortsatt lim, men det er ikke nødvendigvis smart. Og når denne “mange i resten av verden” kommer fra klakkørene for miljøer som stadig saboterer internasjonalt anerkjente standarder ved IKKE å støtte dem så er det enda vanskeligere å kjøpe argumentet. Microsofts mangelfulle oppfølging av web-standarder er så omfattende at det finnes tonnevis med artikler om hvordan feilene arter seg, hvordan man må skrive seg rundt problemer og hvor frustrerende disse feilene er. Se bare f.eks. Three reasons sites break in internet explorer 7 og Internet explorer and_the css box model. Det er jo merkelig at “lille” Opera fra lille Norge klarer å lage en nettleser som er gjennomgående bedre (sammendrag).
