Det er forstemmende ofte man ser journalister gå rett i fella. Det er forstemmende ofte man ser journalister vri av seg tekster som gjør dem til talerør for enkeltinteresser. Og jeg skal innrømme at jeg selv – i tidligere stillinger med informasjonsansvar – har benyttet meg av mulighetene til å vri journalistenes interesse nøyaktig dit jeg ville.

Journalistisk venstrehåndsarbeid finnes overalt. Også i Aftenposten der G. M. Haugnes – som forstemmende mange før henne – løper Greenpeace sitt ærend. Jeg har ett råd til jornalisten, og de som lønner henne: også journalistikk kan tjene på å baseres på fakta. Noenlunde samme råd kunne selvfølgelig vært gitt til Greenpeace: også politikk kan tjene på å baseres på fakta.

Haugnes kommer i sin artikkel med bl.a. følgende “Apple ble nylig hengt ut som IT-miljøversting av Greenpeace. Miljøvernorganisasjonen mener blant annet at Apple bruker for mye kjemikalier. Apple har nektet å gjøre noe med saken”. Og siden dette er noe Greenpeace har sagt så mener selvfølgelig journalist Haugnes at dette må være sant.

Har Haugnes sett etter hva det er Greenpeace har gjort? Har Haugnes sett litt på arbeidsmetodene og datagrunnlaget? Har Haugnes lurt på om Greenpeace hadde en annen agenda? Har Haugnes stilt spørsmål ved begrunnelsen for rangeringen Greenpeace har gjort? Vel, ut fra hva hun presterer på trykk i Aftenposten så må jeg dessverre lande på den konklusjon at Haugnes er nok en av disse lettbente journalistene som svake redaktører slipper til.

Dette er hva Greenpeace har gjort: de har lest gjennom ulike produsenters nettsteder og lett etter løfter om bedring. De har lett etter tomme ord. De har lett etter markedsfolkets prat om at ting skal endre seg. En gang. Kanskje i 2009. Eller kanskje senere. Og de som er flinkest til å love er de som får best poengsum hos Greenpeace. Snakk om grundig arbeid. Jeg tror like lite på slike løfter som jeg tror på tekster levert fra Haugnes. Og omvendt. Man lærer seg til å kjenne lusa på gangen.

Dette er hva Greenpeace ikke har gjort: sjekket den faktiske miljøsituasjonen. De har altså ikke stukket fingeren i jorda for å kjenne etter hvor de er. De har ikke foretatt en konkret vurdering av de ulike produsentenes produkter, produksjonsmetoder osv. Etterplaprere som Haugnes heller nok til den oppfatning at harde fakta ikke skal forlanges vurdert av de som utarbeider slike lister som det Greenpeace har gjort?

Haugnes m.fl. driver en form for én-kilde-journalistikk vi godt kunne vært spart for. Hun slenger om seg med “slaktet av Greenpeace” og reiser ikke spørsmål ved den jobben Greenpeace har gjort (sic.).

Nå er det jo slett ikke vanskelig å sjekke miljøsituasjonen for disse produktene litt grundigere enn Greenpeace. Man kan f.eks. stikke innom EPEAT som drives av Green Electronics Council. Her rapporterer produsentene inn etter gitte kriterier og produktene vurderes ikke kun ut fra en fritekstanalyse (aka. Greenpeace-analyse). EPEATs miljøkriterier i vurderingen av produktene er fra en offentlig tilgjengelig IEEE-standard (IEEE 1680). Totalt 51 miljøkriterier er gitt i denne standarden, 23 av disse regnes som hovedkriterier (påkrevd) og de 28 øvrige er tilleggskriterier. Produkter rangeres som kategori bronse (alle 23 hovedkriterier oppfylt), sølv (alle 23 hovedkriterier oppfylt samt minst 50% av tilleggskriteriene) eller gull (alle 23 hovedkriterier oppfylt samt minst 75% av tilleggskriteriene).

I kategorien for bærbare er det to Apple-maskiner som troner på toppen. Apple-maskinene er de eneste som tilfredsstiller 19 av tilleggskriteriene. De andre merkene tilfredsstiller 14-15 tilleggskriterier. Også på stasjonære maskiner ligger Apple i tetsjiktet (andreplass med 17 tilleggskriterier oppfylt). Både på bærbare og stasjonære klassifiseres altså Apple sine produkter til sølv.

Ingen produkter oppnår gullstatus. Heller ikke Apple sine produkter. Så Apple har også ting de må jobbe med. Men når Haugnes gir skinn av å ha lest A Greener Apple så kan hun sannelig ikke ha kommet langt i teksten før hun ga opp. Allerede i første avsnitt ligger antydninger som burde fått henne til å fundere litt over påstandene fra Greenpeace. Jobs sier her: “Upon investigating Apple’s current practices and progress towards these goals, I was surprised to learn that in many cases Apple is ahead of, or will soon be ahead of, most of its competitors in these areas.” Ser ikke journalisten at dette ikke stemmer overens med Greenpeace sine påstander? Hun omtaler dette som noe Jobs hevder. Dette er et velkjent knep i debatter og omtaler: ordet hevde benyttes for å så tvil om sannheten i utsagnet. Når hun refererer Greenpeace så er det selvfølgelig med et mildere uttrykk: “Greenpeace mener”. Også dette er tydelig tegn på at journalisten har valgt side.

Som nevnt baserte Greepeace seg på løfter for fremtiden. Jobs kommentar er ganske enkelt: “It is generally not Apple’s policy to trumpet our plans for the future”. Så tar han for seg noen miljøkriterier der Greenpeace mener at Apple er så mye dårligere enn de andre. Punkt for punkt slår han fast at Apple har levert resultater – forbedringer. De andre har levert løfter. Heller ikke dette har Haugnes fått med seg. Hun stusser ikke over at produsenter som Greenpeace gir bedre karakter enn Apple fortsatt benytter metoder og miljøgifter som Apple har forlatt. Og hun stusser ikke over at de samme produsentene svikter i å møte RoHS-sertifisering – noe Apple etterlevde årevis før RoHS-standarden var på plass. Hun omtaler alt dette som noe “Apple hevder”. Og igjen plaprer hun etter teksten Greenpeace selv leverer.

Nei, gi meg selvstendig tenkende journalister som våger å sjekke flere kilder. Eller vent litt: er det feil av meg å tro at hun har hatt som mål å levere en egenprodusert tekst? Har kanskje oppdraget hennes vært en slumsete oversettelse av Greenpeace-pressemelding?