thore.no

Microsoft har, ifølge news.com, planlagt å integrere søk i sitt nye OS som kanskje kommer i 2005 eller 2006. Men ut fra omtalen ser ikke dette ut som mer enn de søkemuligheter som er gitt i Mac OS X 10.3 (Panther). Men det er jo slik at straks Microsoft ser at det er noe som folk liker så må de varsle at de en gang kommer med noe lignende. Og det er heller ikke uvanlig at de er litt trege i oppfattelsen slik at det går litt tid fra andre leverer produktet til Microsoft ser muligheten for et produkt.

Nei, det dreier seg slett ikke om fotball. Ikke på en dag som i dag.

Derimot dreier det seg om ITU Digital Access Index. Sør-Korea har passert oss, og svenskene ligger fortsatt på topp. Akkurat det med svenskene der foran oss er vel den som svir mest. Men at også Island er foran oss er mer uforståelig. Da hadde jeg mer forventet meg at Finland skulle slå både oss og svenskene – og ikke ligge på nivå med oss. Men kanskje har finlenderne sakket litt akterut de siste årene?

Den raskeste klatreren er altså Sør-Korea som har klatret 20 plasser for perioden 1998-2002. Men Danmark gjør det heller ikke verst med å ha klatret 5 plasser (femte beste klatrer). Mens New Zealand kanskje har sovnet litt av og er de som faller flest plasser på rankingen.

Hvorfor lage slike indekser? Svaret som gis er “The index was prepared for leaders meeting next month in Geneva to discuss the possibility of making Internet access available to everyone on the planet.” (ifølge SFgate.com. Hadde det bare vært så vel. Her må nok den rikere del av verden bidra for å bedre forholdene i de fattigere landene, og ikke alltid bare se på nye kommunikasjonstjenester som nye inntektsmuligheter i nye markeder. Jeg sier ikke at operatørene skal ta alle utgiftene selv ved å tilby internett-aksess for de fattigere nasjonene. Det er heller slik at også økt tilgang til ny teknologi kan være hjelp til selvhjelp, og et viktig bidrag for en bedre verden for oss alle. Samtidig kan vi i det kalde, golde nord fortsette med å lekesloss om hvem som er best……

Ifølge SFgate.com skal Microsoft, sin vane tro, på nytt ha annonsert noe de jobber med å bringe frem i lyset. Og denne gang er det en tjeneste for distribusjon av musikk som kanskje ser dagens lys en gang neste år. Men sier de neste år så mener de kanskje 2005 eller 2006 eller….

Det er merkelig at det skulle ta så lang tid etter at Apple presenterte Windows-versjonen av iTunes før Microsoft kom med en slik annonsering. Noe må de jo si for at brukerne ikke skal styre for mange kroner, pund og dollars til andre enn dem selv.

Gammelt nytt, men slik går det når Microsoft lager programvare. De sikkerhetshullene i Explorer som BBC forteller om er veldokumenterte. Så veldokumenterte at de som vil bryte seg inn hos andre via web-en lett finner all nødvendig informasjon på nettet. Den ligger faktisk også hos Microsoft selv, oppskriften på hvordan du skal gå frem for å fravriste andre opplysninger som de ikke vet noe som helst om at du henter……..

Da Apple tidligere i høst lanserte sin Windows-utgave av programvaren iTunes så ble det samtidig annonsert at Pepsi skulle gi bort 100 millioner sanger fra Apples musikkbutikk.

Nå ryktes det at McDonalds vil gi bort 1 milliard sanger. Alt for å markedsføre seg selv. Samtidig markedsfører de en topp tjeneste fra en topp utstyrsleverandør…….

Både BBC og Aftenposten (og sikkert flere med dem) omtaler en ny farsott: Bluetooth messaging til tilfeldige telefoner nær din egen telefon. Foreløpig er dette å betrakte som lek og uskyldig moro, og ikke spam (søppelpost) som Aftenposten velger å betegne det. Det er en lek inn i grenselandet mot sjekking, og ikke tåpelig reklame som spres til tusener av andre. Og, best av alt, det viser at det alltid finnes noen kreative personer som øyner mulighetene for litt annen bruk av teknologi enn utviklerne og produsentene så for seg i første omgang. Slik moro driver egentlig utviklingen videre.

Jeg har derimot ikke slik telefon, så det nytter ikke å se om du kan lure meg.

Indiske teknologer har i flere tiår vært med på å legge grunnlaget for amerikansk teknologi-industri og suksess. Så alment kjent er dette at BBC vet å kommentere dette når IIT nevnes i Dilbert. I amerikansk teknologi-industri har man alltid visst å utnytte kompetanse når man har oppdaget den. Eller i det minst ser det ut som om de gjør det. (Joda, innvandringsreglene er ikke noe mykere der enn her på berget, men praksis for kunnskapsinnvandring virker å være annerledes).

Her på berget er det langt vanskeligere å få forståelse for at noen utenfra kan noe som er unikt og vil være nyttig for norsk næringsliv. Dette går blant ut over selskaper som Opera og Trolltech, ifølge Aftenposten. Med slik praksis i spørsmålet om arbeidsinnvandring gjør vi det vanskelig for norsk virksomhet å hevde seg internasjonalt – og nasjonalt. Vi skyter oss i begge føttene samtidig. Og lar andre ta markeder der vi selv kunne dominert. Amerikanerne ble plutselig bekymret da de oppdaget at Bank of America opprettet IT-avdeling i India. Men også norsk og skandinavisk virksomhet har i en årrekke handlet kompetanse utenlands. I stedet kunne jobben vært gjort her til lands, med de inntekter dette hadde gitt den norske stat. Og det blir ikke noe bedre av at man skylder på datasystemet for at det er slik. Kanskje man skulle skaffet noe kompetanse utenfra for å få fortgang i innføringen av nytt datasystem? Nei det er nok lenge til at kunnskap får “gå på grønt” ved innreise til Norge, slik enkelte tidligere statsråder har lovt.

Jeg har tidligere kommentert Eolas sak mot Microsoft der de krever erstatning fra Microsoft for brudd på deres patent]. Eolas ble så tilkjent en erstatning på 520 millioner USD. Det kan synes som om retten ikke i det hele har brydd seg om å etterprøve om Eolas patentsøknad var berettiget – all den tid de søkte om patent for noe som allerede var demonstrert og pakket inn i produkter av andre. Webens far, Tim Berners-Lee ved W3-konsortiet, har i sakens anledning skrevet et svært så interessant brev til det amerikanske patentkontoret. Man kan glede seg så mye man vil over at Microsoft må punge ut. Men et erstatningssøksmål basert på en sær patentlovgivning og patentpraksis i USA er ikke til beste for videreutvikling av teknologi.