Climbing 700 meters in less than 15 minutes09.25.09

So we went to Elba (Isola d’Elba) on the Tuscan coast. And with only six days there we had to work hard on the priorities in order to get most of it all in addition to hours on the different beaches. Of course we simply had to visit Napoleon, even though he was away on one of his many excurisons. But that is a totally different story. Except that during the 300 days he was there he spent some nights in a tent halfway up Monte Capanne, the highest mountain on Elba.

Monte Capanne is 1019 meters, and there is a decent footpath going all the way. There is even a decent footpath for hikers going all the way from the east coast of Elba to the west coast bringing you to all the interesting mountain- and hilltops if you’re into that. It’s said that most people would make the hike in three days or less. I, for one, would probably spend the week. And also just climbing Monte Capanne would take too much of my few days of holidays. So we took the easy way out, i.e. we went with the Cabinovia lift.

You could say that lifts are lifts and nothing special about that. I disagree. Time and again since the early sixties I have used Fjellheisen in Tromsoe as an easy start in walking a mountain (ok, more than 10 years since the last time, but that doesn’t mean they need to have such a silly website). And smaller hills/mountains which may be enjoyed by rail like Drachenfels. What makes the Canovia on Elba interesting is the sheer size, or lack of that, of the cabins. Each cabin can carry 2 grown-ups, standing room only. If you add a third person to the cabin you may feel like you’re on the tube in Tokyo. And the cabins themselves are more like baskets with a railing lower than waist height which you easily can open if you like that.

But it is forbidden to open the cabin during the ride. That’s smart. (hah) It’s also forbidden to make the cabin swing. (another hah) That does not cover the swing which lasts for some minutes after you have entered the cabin, a swinging sensation brought to you just from the sheer movement caused by you entering.

That said, riding the Cabinovia is a pleasant experience. Even for those who may have some difficulties with heights. The ride starts softly among the trees, just a few meters above the ground. After a while you climb through to the tops of the trees – all the while the trees getting shorter. Until you get to the bare mountainside.

Halfway through the flip below there is a short scene looking back at where we came from. The base station for Cabinovia is close to the city Marciana at about 300 meters above sea-level. And the city you get a glimpse of all the way down at the beach is Marciana Marina where we stayed in hotel Gabbiano Azzurro Due. The feeling of climbing to the skies was strengthened when a fighter plane passed “just above my head”. They were not looking for me so I made it safely all the way to the top and was greeted by staff for “having made it”. The last few seconds of the flip just pretends to show parts of the scenery which may be enjoyed from the top of Monte Capanne.

There is a bar at the top. But, alas, as we spent every minute until closing-time enjoying the scenery they had closed the bar when we came to to the Cabinovia mountain-station (some 20-30 meters below the top). No birra per me a Monte Capanne. Ma, prosimma volta?! Certo!

Posted in Flip (videos), Italia 2009with No Comments →

Castellare09.09.09

Whenever you are in Catellina in Chianti, why not take the short trip down to the Castellare wine producers just down the hill? We did. And as explained in this short flip we tasted three different wines.

I am sure you get all the italian in this flip. But on the names of the wines there should be no problems understanding them. Except maybe for “I Sodi di S. Niccolò”. Well, the reason for that name is that “sodi” refers to hard-worked ground. And the grapes used for that wine is from such hard-worked ground. Hence the extra good quality of this wine.

Posted in Flip (videos), Italia 2009, Observations, Winewith No Comments →

The three stars (Le tre stelle)09.08.09

Close to San Gimignano in the southern part of Tuscany you find the Agiriturismo Le Tre Stelle (the three stars). These stars are three women who run an agriturismo with a little special twist. Every day they serve a joint dinner for all their guests at a long table in the patio. This dinner is homecooked and made from their own produce.

They also do nice wines. A white Vernaccia and good red ones. More on them later.

We learned about this agriturismo through a swedish TV-series on food and wine from under the Tuscan sun. This program gave them a bit of attention and some Scandinavian guests. If you are looking for that particular Tuscan experience, this may be the place to go.

Posted in Eating, Italia 2009, Italy, Observations, Winewith No Comments →

Marina di Campo09.06.09

One of the most beautiful beaches on Elba is found right in the centre of the town Marina di Campo on the south side of Elba. It is a long (miles) beach of finegrained sand and from time to time you have nice waves there as well. Two or three rows of umbrellas and restaurants with tasty seafood. Hereby recommended.

Posted in Flip (videos), Italia 2009, Observationswith No Comments →

Biking and bathing in Marciana Marina09.06.09

Bathing is essential and one of the main activities in Elba. There are literally hundreds of beaches in all different qualities, from the fine-grainy sandy ones to the pebbly ones and clifftype spots. This is just a short flip showing of a combination of biking and bathing. The kids had great fun. And the main character in this flip goes by the name of Pietro.

Posted in Flip (videos), Italia 2009, Observationswith No Comments →

Forvrengte historier08.08.09

Steinar Aas: NobileJeg innrømmer det gjerne: jeg fulgte nok ikke godt nok med i historietimene på hverken den ene eller den andre skolen. Noe av det tapte kan man jo ta igjen på frivillig basis senere i livet. Som oftest lærer man masse nytt på denne måten. Og får seg noen skikkelige vekkere.

Historien om Nobile har for meg stått som historien om en dårlig forberedt og gjennomført utflukt i polare strøk foretatt av italienere som kanskje ikke hadde det beste utgangspunktet. Ihvertfall var det slik jeg minnes det ble fortalt da jeg vokste opp i Tromsø. Den store polarhelten vår, Amundsen, døde på grunn av feil som Nobile gjorde. Jeg gjorde ingen forsøk på å finne andre fortellinger den gang da. Jeg stolte på historietimene, historiefortellerne og media.

Min nyvunne historieinteresse (vel, noen år gammel da) har ført til at en rekke forskjellige bøker og filmer har ramlet ned i hendene mine. Mye polarlitteratur. Og historiene om Hjalmar Johansens ulykke og endelikt ga meg et mer nyansert bilde av vår helt Amundsen. For meg ble Hjalmar Johansen nesten større enn Amundsen.

En stadig voksende Italia-interesse (mat, vin og kultur + språk) har også ført med seg mange ulike typer fortellinger. Og det er denne kombinasjonen av historie generelt og Italia/Norge spesielt som førte til at jeg snublet over denne boka av Steinar Aas. Jeg plukket den til meg utfra en tanke som kanskje var: her skulle jeg få bekreftet hvor dårlig forberedt Nobile og hans følge var. Men så skjer akkurat det motsatte. Det er Nobile som fremstår som fagpersonen og Amundsen ramler bakover i historien som turisten i luftskipets eneste lenestol. En svært forenklet gjengivelse av arbeidet til Steinar Aas mener du sikkert? Jo, absolutt. Altfor enkelt. Men ikke enklere enn det norske media og historiefortellere tidligere har levert. I boka til Aas finnes drøssevis med eksempler hentet fra drøssevis av kilder i inn- og utland.
I et privat brev til Amundsen skrev apoteker Zappfe, Tromsø, følgende om italienernes “deltagelse” i ferden med luftskipet Norge: [...]De svarte taterne skulde aldrig været med[...]. Og en Aftenposten-journalist ved navn Odd Arnesen kjører en kampanje med nedrakking av Nobile. Ifølge Arnesen skal Nobile ikke ha vært sin stilling voksen, han skal ha vist nervøsitet og “altfor stor forsiktighet”. Arnesen fremstiller Nobile som om det har rabla for italieneren.

Hvis den fremstillingen som er gitt av ferden med luftskipet Norge i boka av Steinar Aas er i nærheten av virkeligheten så må Zappfes kommentar var i det minste tøvete. Amundsen hadde aldri klart seg – og aldri klart å føre luftskipet Norge over Nordpolen uten Nobile og hans italienske mannskap.

Ifølge Steinar Aas er Fridtjof Nansen en av de få norske stemmene som gir mer nøkterne beskrivelser. I et brev til vennen I.H. Whitehouse i 1928 skal Nansen ha skrevet: [...]Den italienske ekspedisjonen var verkelig ein tragedie, og eg har stor medkjensle med den sørgjelege lagnaden han fekk, og med alle dei som omkom. Eg meiner først og fremst at avisene har skulda for det heile. Både i Noreg og elles i Europa har dei vore fylte med all mulig nonsens og det er særs beklagelig. Det har berre bidratt til å gi folk eit fullstendig feil bilde av kva som skjedde. Det resulterte òg i mange redningsekspedisjonar utan plan og under dårlig organisering, i staden for å vente på dei ekspedisjonane som hadde størst sjanse for å lukkast, og det var utan tvil dei store isbrytarane.[...]

Wow. Ikke bare gir Nansen cred til Nobile. Han peker også indirekte på at Amundsens redningsaksjon med flybåten Latham like godt kunne vært ugjort. Amundsen satte selv eget og Latham-mannskapets liv på spill i en redningsekspedisjon som kanskje mest var tenkt som en handling der Amundsen ville vise seg større enn Nobile.

Men jeg kan jo ikke slippe historien kun med bakgrunn i en nordmanns beskrivelser selv om den er så annerledes enn det jeg tidligere har fått med meg om luftskipene Norge og Italia. Så jeg ber biblioteket skaffe meg et eksemplar av “Männen på isflaket : med “Italia” till Nordpolen” av tsjekkeren Franz Behounek som var med på begge ekspedisjonene. Denne boka ble oversatt til svensk i 1928. Men er ikke utgitt på norsk. Er det fordi vi ønsker å tie ihjel alle alternative historier om norske storheter?

Posted in Observations, Readingswith No Comments →

The story of the Castello Uzzano wines – part 208.13.08

Part 2 of the story of the Castello Uzzano wines.

Posted in Flip (videos), Italia 2008, Winewith No Comments →

The story of the Castello Uzzano wines – part 108.13.08

Visited the outlet for Castello Uzzano in Greve in Chianti on August 1st 2008. This is a small flip of their wines. It’s 2 parts because of a telephone call…

Posted in Flip (videos), Italia 2008, Winewith No Comments →

Max resting08.13.08

Max is big fun and good company. This is his favourite pasttime – just resting under the Tuscan sun (preferably in the shadowy patches which may be found = ombra.

Posted in Flip (videos), Italia 2008with No Comments →

  • the tuscan cat
    I for one believe that Leonardo (da Vinci) was really smart. And I also believe cats are smart creatures. So when I spotted a nice cat sleeping on a scooter carrying "the signature" Leonardo somewhere in beautiful Italy I just had to "shoot".

    For all you non-norwegian readers: older entries are in Norwegian only. Sorry.