Archive for the ‘Observations’

Andre velinformerte jounalister05.06.07

Aftenposten er selvfølgelig ikke alene i svak journalistisk innsats.

Hos VG finnes følgende blomst: “Greenpeace har blant annet laget et barometer der de rangerer selskapene etter hvor miljøvennlige produktene deres er.” Jeg ønsker VG lykke til i jakten på flere vettige barometer.

Posted in Observationswith No Comments →

Journalistisk slendrian05.06.07

Det er forstemmende ofte man ser journalister gå rett i fella. Det er forstemmende ofte man ser journalister vri av seg tekster som gjør dem til talerør for enkeltinteresser. Og jeg skal innrømme at jeg selv – i tidligere stillinger med informasjonsansvar – har benyttet meg av mulighetene til å vri journalistenes interesse nøyaktig dit jeg ville.

Journalistisk venstrehåndsarbeid finnes overalt. Også i Aftenposten der G. M. Haugnes – som forstemmende mange før henne – løper Greenpeace sitt ærend. Jeg har ett råd til jornalisten, og de som lønner henne: også journalistikk kan tjene på å baseres på fakta. Noenlunde samme råd kunne selvfølgelig vært gitt til Greenpeace: også politikk kan tjene på å baseres på fakta.

Haugnes kommer i sin artikkel med bl.a. følgende “Apple ble nylig hengt ut som IT-miljøversting av Greenpeace. Miljøvernorganisasjonen mener blant annet at Apple bruker for mye kjemikalier. Apple har nektet å gjøre noe med saken”. Og siden dette er noe Greenpeace har sagt så mener selvfølgelig journalist Haugnes at dette må være sant.

Har Haugnes sett etter hva det er Greenpeace har gjort? Har Haugnes sett litt på arbeidsmetodene og datagrunnlaget? Har Haugnes lurt på om Greenpeace hadde en annen agenda? Har Haugnes stilt spørsmål ved begrunnelsen for rangeringen Greenpeace har gjort? Vel, ut fra hva hun presterer på trykk i Aftenposten så må jeg dessverre lande på den konklusjon at Haugnes er nok en av disse lettbente journalistene som svake redaktører slipper til.

Dette er hva Greenpeace har gjort: de har lest gjennom ulike produsenters nettsteder og lett etter løfter om bedring. De har lett etter tomme ord. De har lett etter markedsfolkets prat om at ting skal endre seg. En gang. Kanskje i 2009. Eller kanskje senere. Og de som er flinkest til å love er de som får best poengsum hos Greenpeace. Snakk om grundig arbeid. Jeg tror like lite på slike løfter som jeg tror på tekster levert fra Haugnes. Og omvendt. Man lærer seg til å kjenne lusa på gangen.

Dette er hva Greenpeace ikke har gjort: sjekket den faktiske miljøsituasjonen. De har altså ikke stukket fingeren i jorda for å kjenne etter hvor de er. De har ikke foretatt en konkret vurdering av de ulike produsentenes produkter, produksjonsmetoder osv. Etterplaprere som Haugnes heller nok til den oppfatning at harde fakta ikke skal forlanges vurdert av de som utarbeider slike lister som det Greenpeace har gjort?

Haugnes m.fl. driver en form for én-kilde-journalistikk vi godt kunne vært spart for. Hun slenger om seg med “slaktet av Greenpeace” og reiser ikke spørsmål ved den jobben Greenpeace har gjort (sic.).

Nå er det jo slett ikke vanskelig å sjekke miljøsituasjonen for disse produktene litt grundigere enn Greenpeace. Man kan f.eks. stikke innom EPEAT som drives av Green Electronics Council. Her rapporterer produsentene inn etter gitte kriterier og produktene vurderes ikke kun ut fra en fritekstanalyse (aka. Greenpeace-analyse). EPEATs miljøkriterier i vurderingen av produktene er fra en offentlig tilgjengelig IEEE-standard (IEEE 1680). Totalt 51 miljøkriterier er gitt i denne standarden, 23 av disse regnes som hovedkriterier (påkrevd) og de 28 øvrige er tilleggskriterier. Produkter rangeres som kategori bronse (alle 23 hovedkriterier oppfylt), sølv (alle 23 hovedkriterier oppfylt samt minst 50% av tilleggskriteriene) eller gull (alle 23 hovedkriterier oppfylt samt minst 75% av tilleggskriteriene).

I kategorien for bærbare er det to Apple-maskiner som troner på toppen. Apple-maskinene er de eneste som tilfredsstiller 19 av tilleggskriteriene. De andre merkene tilfredsstiller 14-15 tilleggskriterier. Også på stasjonære maskiner ligger Apple i tetsjiktet (andreplass med 17 tilleggskriterier oppfylt). Både på bærbare og stasjonære klassifiseres altså Apple sine produkter til sølv.

Ingen produkter oppnår gullstatus. Heller ikke Apple sine produkter. Så Apple har også ting de må jobbe med. Men når Haugnes gir skinn av å ha lest A Greener Apple så kan hun sannelig ikke ha kommet langt i teksten før hun ga opp. Allerede i første avsnitt ligger antydninger som burde fått henne til å fundere litt over påstandene fra Greenpeace. Jobs sier her: “Upon investigating Apple’s current practices and progress towards these goals, I was surprised to learn that in many cases Apple is ahead of, or will soon be ahead of, most of its competitors in these areas.” Ser ikke journalisten at dette ikke stemmer overens med Greenpeace sine påstander? Hun omtaler dette som noe Jobs hevder. Dette er et velkjent knep i debatter og omtaler: ordet hevde benyttes for å så tvil om sannheten i utsagnet. Når hun refererer Greenpeace så er det selvfølgelig med et mildere uttrykk: “Greenpeace mener”. Også dette er tydelig tegn på at journalisten har valgt side.

Som nevnt baserte Greepeace seg på løfter for fremtiden. Jobs kommentar er ganske enkelt: “It is generally not Apple’s policy to trumpet our plans for the future”. Så tar han for seg noen miljøkriterier der Greenpeace mener at Apple er så mye dårligere enn de andre. Punkt for punkt slår han fast at Apple har levert resultater – forbedringer. De andre har levert løfter. Heller ikke dette har Haugnes fått med seg. Hun stusser ikke over at produsenter som Greenpeace gir bedre karakter enn Apple fortsatt benytter metoder og miljøgifter som Apple har forlatt. Og hun stusser ikke over at de samme produsentene svikter i å møte RoHS-sertifisering – noe Apple etterlevde årevis før RoHS-standarden var på plass. Hun omtaler alt dette som noe “Apple hevder”. Og igjen plaprer hun etter teksten Greenpeace selv leverer.

Nei, gi meg selvstendig tenkende journalister som våger å sjekke flere kilder. Eller vent litt: er det feil av meg å tro at hun har hatt som mål å levere en egenprodusert tekst? Har kanskje oppdraget hennes vært en slumsete oversettelse av Greenpeace-pressemelding?

Posted in Observations, Technologywith No Comments →

Pre-Babbage: Leonardo bygde datamaskiner04.24.07

Leonardos Lost RobotsJeg tok fatt på boka “Leonardo’s Lost Robots” av Mark Elling Rosheim ut fra tanken om at jeg ville lære litt om Leonardos tanker omkring roboter. Jeg var vel ikke helt forberedt på hvor grundig Leonardos arbeid egentlig var. Så dum var jeg. Så lite har jeg studert Leonardos produksjoner.

Heldigvis kan jeg ikke sies å være alene i dette dumhetens univers. For mens jeg holdt på med boken hadde A-magasinet (bilag til Aftenposten) en sak om Leonardos “vogn” som de lærde sier aldri kunne kjøre. Men det er bare det at det ikke er en dum vogn som Leonardos skisser viser. Det er plattformen for en robot-løve (Leo-nardo, ja han likte denne leken med eget navn; familiens våpenskjold er også en løve som står på to). Og denne plattformen er også en programmerbar enhet: bevegelsesmønsteret til roboten programmeres i plattformen, vognen har forhjulstrekk og svinger ved å bremse høyre eller venstre drivhjul. Elegant.

Rosheim har gjenskapt denne og andre av Leonardos produksjoner og vist at de er elegante. Når Rosheim selv tror han introduserer forbedringer med utgangspunkt i hva som i dag er teknologisk mulig så viser det seg gang på gang at det er Leonardos versjon som fungerer best. Snakk om kvalitet i arbeidet.

At det har vært vanskelig å finne ut av Leonardos arbeider skyldes jo flere forhold. Selv rakk han aldri å ferdigstille ferdige bøker og beskrivelser med full dokumentasjon. Og den som tok på seg arbeidet med å ta vare på skattene valgte i stedet maksimalt utbytte ved salg av skisser, notater og skrifter som stykkevis og delt. Og i tilfeldig sammensatt rekkefølge.

Robotløven er fantastisk. Likeså Ridderen som med full rustning kan reise seg og bevege armene. I denne siste kommer selvfølgelig Leonardos anatomistudier (ja, også ved dissekering) til sin rett. Men det er det vanndrevne uret som slår meg helt til bakken. Som Rosheim sier det etter å ha bygd og testet kjernen i dette uret: “I have seen with my own eyes the first digital logic element”. Gjennom en genial konstruksjon klarer Leonardo og lage et vanndrevet digitalur. Vanndrevne ur fantes før hans tid (Hellas og Kina) men ingen løste oppgaven like kompakt og like fullstendig. Her er vannbeholdere i et rørsystem med åpne/lukke-mekanismer som styres av flotører i vannbeholderne. Og derved kan han enkelt lage brytere, dvs. slå av og på timevisning. Som Rosheim beskriver det hele svært beskjedent: “Leonardo realized that in a digital system individual components do not have to be made precisely if they are representing only two states, i.e. 0 or 1. Leonardo’s accomplishment marks the first occurrence of a sequence controller in the modern sense of a simple, dedicated computer that performs its job for telling time and entertaining those who saw it”.

Leonardo var opptatt av enkelhet, funksjonalitet og skjønnhet. Leonardos klokkeringer (den vanndrevne klokken) er inspirert av Pigna-fontenen i Rimini (nå restaurert). I et notat til seg selv skriver han (oversatt til engelsk): “let a harmony be made with different falls of water, as you saw at the fountain of Rimini on August 8, 1502″.

Leonardo da Vinci var forut for Babbage og alle andre i bygging av programmerbare enheter. Og Rosheim klarer på en morsom, lettfattelig og likevel grundig måte å videreformidle dette. Ikke bare har han utdypet tidligere Leonardo-studier. Han har gravd frem nye skatter, tolket og rekonstruert. Og han har – i ung alder – blitt mottatt som stor i den innerste kretsen av Leonardo-kjennere i Italia. Og mannen er mer komplett enn som så. Ikke bare en tolker, nerd og skribent. Han har nok selvinnsikt – og selvironi så det holder – når han beskriver seg selv som overfladisk amerikansk i sitt første møte med Italia. Kostelig.

Boken anbefales på det varmeste til alle med litt mer enn gjennomsnitts teknologi-interesse (dvs. dersom man ikke har Microsofts skylapper fastmontert).

Posted in Observations, Readings, Technologywith No Comments →

Hack04.13.07

Den aller første hackeren var ikke ondsinnet. Bare en spøkefugl. Og ordet hack ble i “oldtiden” ofte benyttet som en omtale av noe (enkelt) man gjorde for å tilpasse et stykke kode, et produkt, en ting – ja, hva som helst – til noe som passet bedre med hva man ville ha. Nettstedet Hackszine er dedikert disse livets hack. Selv har jeg stor glede – i det minste underholdning – av å lese om disse utrolige hack. Og så, helt plutselig, er gårsdagens innlegg om sykkelheisen i Trondheim. Det er år og dag siden den kom i drift. Og selv om den ikke er kopiert rundt forbi så vil den uansett ha status som et svært så interessant hack.

Posted in Hack, Observations, Technologywith No Comments →

Ting som definitivt ville glede04.13.07

Inspirert av Scott Adams sitt blog-innlegg om Ting som ikke burde gjøre (han) glad tenkte jeg å bidra med litt om hva som definitivt ville gjøre meg glad. Ja, enkelte ting ville gjøre meg overstadig lykkelig. De ville hensette meg i en tilstand som må være kraftigere enn det selv den heldigste lottovinner erfarer.

Avgjort størst lykke ville jeg nok føle dersom det plutselig var slik at alle spammere og virusmakere var fjernet fra jordens overflate. De trengte ikke bli fysisk borte. De trengte bare bli forvandlet til normalt tenkende vesener.

Dernest ville jeg selvfølgelig bli ganske så glad dersom Microsofts markedsdominans forsvant sammen med spammerne. For det er jo nettopp Microsofts mangel på kvalitet i det de gjør som reder grunnen for alle spammerne. Når VG i dag skriver om et nytt spam-angrep så er dette gammelt nytt for oss som er i nærheten av drift av servere. Dette angrepet så vi komme tidlig i påskeuken. Og fortsatt strømmer det på. Men så vidt vi har sett utfra våre logger så har ikke en eneste av de tusenvis med angrep nådd våre kunder.

Dernest ville jeg nok føle øyeblikk av lykke dersom alle de tusener der ute som tror de kan lage web bare fordi de kan trykke ned taster i et tastatur fant ut at så ikke var tilfelle. Det er ikke slik at nærhet til MS Word gjør deg til forfatter, det er ikke slik at nærhet til FrontPage eller Dreamweaver gjør deg til webdesigner. Like lite som det er slik at fysisk nærhet til et piano gjør deg til en ny Leif Ove Andsnes.

Posted in Internet, Observations, Technologywith No Comments →

NRK som teknologipusher04.02.07

Sist fredag hadde den snart pensjonerte Skavlan blant annet Al Gore som gjest. Og temaet var selvfølgelig miljø samt filmen og boken “An inconvenient truth”. På spørsmål om hvordan filmen, og etterhvert boken ble til, svarte Al Gore at det hele startet med “a slideshow” han hadde lagd og som noen filmprodusenter mente var et godt grunnlag for en film. Så klarer oversetteren å gjøre “slideshow” om til “Powerpoint-presentasjon”. Ikke bare en gang, men gjentatte ganger. Og det er omtrent så feil som det kan bli. For en kar som Al Gore bruker selvfølgelig ikke PowerPoint. (Det er det bare folk som flokker seg rundt Bush som gjør :-) . Nei, Al Gore benytter et langt bedre produkt som heter Keynote. Har NRKs oversettere vært på kurs hos Microsoft? Eller er det Grete Faremo som har vært på fer(d)e igjen?

Posted in Observations, Technologywith No Comments →

Et annerledes verdenskart03.14.07

kart_datamaskinimportDet er så mange forskjellige måter å beskrive verdenen på. Så hvorfor ikke gjøre om beskrivelser til kart? Og kanskje kart som reflekterer ulike “parametre”. På WorldMapper finnes mer enn 300 ulike kart som kan gi oss et bilde på hvor like og ulike vi tross alt er. Kartet vist her gir en beskrivelse av “datamaskinimport” uttrykt som areal for de ulike verdensdeler. Ikke uventet er importen i Afrike f.eks. langt lavere enn hva den er hos oss. Dermed er Afrika forsvinnende lite. Det samme med Sør-Amerika. Men det finnes langt mer spennende kart på WorldMapper. I disse Valla-tider kan det jo være interessant å se på kartet som forteller litt om hvor vanlig det er med kvinnelige sjefer de ulike stedene i verden.

Posted in Internet, Observations, Technologywith No Comments →

Et sjeldent smart bord03.13.07

post-it_bordTom Seymour har laget det ultimate kaffebordet for alle Post-It-slaver. Her får du et bord bestående av 5.000 ark i ulike farger. En forvokst Post-It blokk. Og etter hvert som du kladder, søler og skriver deg nedover i lagene med papir vil bordflaten din krype nærmere gulvet. Så spørs det bare hvor lenge det går før du må kjøpe nytt bord. Prisen er jo ikke mer enn stakkarslige 700 engelske pund, omlag 8.500 kr. Det finnes jo både dyrere og mindre smarte bord i møbelbutikkene rundt forbi.

Posted in Observationswith No Comments →

Trappetroll01.12.07

Hadde du trappetroll? Eller vet du slett ikke hva det var? Hit til lands kom det alt for sent til at det fattet min interesse. Men jeg minnes svakt at det fantes en postordrekatalog fra Sandnes Hobby-Import der de averterte trappetroll.

Takket være retrojunk.com kan du nå “nyte” gammel TV-reklame – også fra tiden før vi ble belemret med slikt her til lands. Blant annet reklame for Slinky.

Posted in Observationswith No Comments →

For turisten i oss alle01.11.07

Etter en rekke forretningsreiser og fire sommerferier i Italia trodde jeg kanskje at jeg begynte å få grepet på noe av det italienske. Så viser det seg kanskje at det slett ikke er sånn. Men så har jeg altså ikke kommet så langt at jeg har lært meg de viktigste frasene for å overleve.

Så snubler man over oppslag som får en til å undres om man selv er like naiv. Men først: etter flere reiser til Italia – det eneste landet der jeg er forsøkt ranet på åpen gate på høylys dag – så har jeg stadig vekk brukt samme mantra som tips til andre: unngå turistfellene så blir alt så mye bedre. Dette har jeg eksemplifisert med at maten er bedre, opplevelsene er billigere og bedre og imøtekommenheten er større så snart du kommer deg ut fra de mest opptråkkede turistløypene. Du skal ofte ikke bevege deg mer enn 10 meter fra turistenes hovedtraséer før opplevelsene blir bedre. De beste lunsjene har jeg kanskje spist på steder der resten av gjestene har vært lokalbefolkning og jeg og mitt reisefølge har vært de eneste som ikke skjønte et kvidder italiensk (utover de enkleste høflighetsfrasene).

Roma har jeg bare besøkt en gang. Nå var det mange ting med den turen som bidro til at denne ble litt “off”. Likevel vil jeg tilbake dit. Men så kommer altså New York Times med et oppslag som bekrefter en del av mine teorier. Jeg er slett ikke sjokkert. For etter å ha opplevd et amerikansk reisefølge ved bordene (ja, storfamilien i to minibusser måtte ha flere bord) ved siden av oss på en i utgangspunktet “ok” spiseplass i Toscana sist sommer satte meg også i stemning til å “flå” disse turistene. Når denne typen turister er på sitt mest brautende og høyrøstede er det så lett å avsløre hvor grunne de er. Og at disse tas ved nesen gjør meg svært lite.

Verre blir det når innfødte italienere mener at de blir behandlet annerledes – som turister – i Roma bare fordi dialekten deres er annerledes. Men, vent litt, gjør vi ikke det samme her til lands……?

Posted in Italy, Observationswith No Comments →

  • the tuscan cat
    I for one believe that Leonardo (da Vinci) was really smart. And I also believe cats are smart creatures. So when I spotted a nice cat sleeping on a scooter carrying "the signature" Leonardo somewhere in beautiful Italy I just had to "shoot".

    For all you non-norwegian readers: older entries are in Norwegian only. Sorry.