Archive for the ‘Observations’

Partystolen07.04.08

Hva skjer når huset ramler fullt av gjester? Klarer alle å finne en sitteplass? Eller må noen ta til takke med gulvet? Eller har du det motsatte problemet: for mange sitteplasser og for få gjester? Uansett, med stolen vist i denne videoen har du en mer fleksibel løsning.

Posted in Observationswith No Comments →

Mens vi venter07.03.08

Bare dager igjen til iPhone 3G er tilgjengelig. Men da kan det jo være på sin plass å mimre litt om da den første modellen ble lansert og hvilke magiske triks den kunne brukes til :-)

Posted in Observations, Technologywith No Comments →

Takk for tonnevis med latter07.03.08

“Man kan ikke se den grense under vann” Dette er bare en av de tusener uforglemmelige replikker fra en stor humorist. Hvis det finnes en himmel så har de det morsomt der idag for Harald har kommet med sitt gode humør, sine mange rollefigurer og sitt herlige vesen.

Posted in Observationswith No Comments →

Noe for de som synger i dusjen06.23.08

Både en fortelling om at man kanskje ikke bør synge for mye i dusjen og en fortelling om at man kanskje ikke skal klage alt for hissig på de som synger i dusjen.


Le Building
Uploaded by angijkl

Posted in Observationswith No Comments →

Never go back03.10.08

Robert Goddard: Never go backEnhver bevandret romanleser har vel ofte støtt på følgende utsagn lagt i romanfigurenes munn: “jeg tror ikke på sammentreff“. For det er gjerne merkelige sammentreff i handlinger som ofte vrir historien rundt. Ihvertfall i spennings- og krimlitteraturen.

Akkurat denne morsomheten finner jeg ekstra morsomt nå. For hva skjer ikke mens jeg er på oppløpssiden i en drivende god bok av Robert Goddard – “Never go back”? Jo en invitasjon til nettopp dette: en reise tilbake i tid. Akkurat det som viser seg å være så skjebnesvangert for størstedelen av persongalleriet i Goddards bok. Goddards roman dreier seg om tidligere RAF-soldater som inviteres til et treff 50 år etter et spesielt prosjekt de deltok i. Jeg inviteres derimot drøyt 25 år tilbake i tid til feiringen av et 40-års jubileum. Men til et mindre “voldelig” miljø: Universitetet i Tromsø er 40 år i år. Og dermed har noen funnet ut at det kan passe med en tilstelning.

Men dette jubileet må visst ha kommet brått på. Her ser det ut som om noen plutselig har funnet ut at de ønsker en fest. Så da må det vel finnes en begrunnelse for en fest. Er vi ikke 40? Jo, det er vi! Invitasjonen er sendt ut 1. mars. Langs slappeste Post-rutiner som gjør at den kommer fram 8. mars. Og festen er 200 mil borte om knappe 3 uker (27. og 28. mars).

Man kan ofte snu på en femøring. Men ikke alltid. Dermed står jeg over denne gangen. Ikke fordi det “stemte” så alt for godt med boka jeg leste da invitasjonen kom. Men jeg har et tips til de arrangementsvillige ved Universitetet i Tromsø. Om 10 år er det 50-års jubileum. Og kanskje er det da også et OL nordaførr. Så hvorfor ikke planlegge et storveis jubileum samtidig som vi OL-gale valfarter nordover?

Forresten – glem 50-års jubileet. Vi vil ha nok med OL.

Posted in Observations, Readingswith No Comments →

Holdbarhetsdato06.07.07

Rent tilfeldig snublet jeg over et interessant tilfelle “triks” med treg varedistribusjon som en mulig metode for økt omsetning av varer. Eller nesten helt tilfeldig.

Jeg skulle fornye min resept på Epipen. Men legen sa at dette burde jo ikke være nødvendig siden det var omlag et år siden sist, og dersom jeg ikke hadde anvendt den (den skal kun brukes som “livredder” ved anafylaktisk sjokk) så burde den fortsatt være innenfor holdbarhetsdato. Han mente holdbarhetsdato på disse pennene skulle være ca. 2 år. Men jeg hadde sjekket holdbarhetsdato på min penn, og visste at denne var nært forestående. Så jeg fikk ny resept.

Selvfølgelig måtte jeg sjekke om jeg hadde tatt feil. Men nei. Pennen jeg hentet ut juni 2006 hadde kun 11 måneder igjen til holdbarhetsdato da jeg hentet den på apoteket. I tillegg hadde jeg to penner jeg hadde kjøpt tidligere der holdbarhetsdatoen var passert for lenge siden. Så jeg tok disse med til apoteket for innlevering. (Jeg leverte altså tilbake varer for over 900 kr. uten å få ett øre i “pant”). Samtidig ba jeg dem sjekke holdbarhetsdato på pennene de hadde inne. Og tro det eller ei: igjen var situasjonen at det var 11 måneder igjen av holdbarhetsperioden. Og de sjekket dato for leveransen – som var mindre enn én måned tilbake i tid. I tillegg opplyste en av de ansatte at det slett ikke var problematisk. De solgte disse pennene så lenge det var mer enn tre måneder igjen av holdbarhetsperioden.

Interessant.

Så jeg tok en ringerunde til noen utvalgte apotek i nærområdet. Overalt var svaret det samme. De pennene de hadde inne hadde en holdbarhet på mellom 11 og 13 måneder fra dato.

Dermed kontaktet jeg en norsk distributør som etter å ha tenkt seg om noen dager svarte at pennene normalt skulle være ute i apotek med minimum 12 måneder igjen, og at målsetningen deres var at det skulle være minst 6 måneder igjen. De bekreftet at produktet forlot produsent med 20 måneders holdbarhet. Og at årsaken til at det tar slik tid (minst 8 måneder) er pakking og kontroll. (!)

Dersom distributører i andre bransjer skulle bruke like lang tid så ville neppe kundene godta dette. Tenk om teknologiprodukter skulle være i salg herpå berget 8 – 17 måneder etter at de forlater produsent? Ville ikke enda flere heller velge å handle over nett fra andre land? Det er dessverre restriksjoner på bestilling av reseptbelagte medisiner. Derved har ikke vi muligheten til å hente ferske varer. Og vi taper derfor penger.

Problemstillingen var så interessant at jeg kontaktet Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD). De sendte henvendelsen videre til Legemiddelverket. I diskusjon med saksbehandler hos HOD fremkom flere momenter:

  • med dagens regelverk har de sannsynligvis ikke mulighet til å forlange at distributører skal skjerpe seg
  • de antar at denne lange lagringstiden i distribusjon er økonomisk begrunnet
  • det er ingenting som tilsier at holdbarheten for disse produktene ikke er enda lenger enn det produsent oppgir (20 måneder etter produksjon). For alt man vet kan faktisk holdbarhet ved riktig lagring være opptil 10 år. Igjen mener man at holdbarhetsdato er satt delvis utfra økonomiske motiver

Saken var så interessant at jeg ga den videre til forbruker.no som selv sjekket ut historien fra A til Å og kom fram til mye av det samme som meg. Les hele saken hos forbruker.no

Posted in Observationswith No Comments →

Objektivitet05.10.07

Enkelte IT-journalister har ikke helt fått grepet på fenomenet blog: “A blog can be private, as in most cases, or it can be for business purposes”. I en kommentar til mitt blog-innlegg skriver hun følgende: “Av linkene og bildet på nettsiden du har lagt ut dette innlegget kan det se det ut som du er Apple-entusiast, så du er vel kanskje ikke helt objektiv i denne saken.”

Punkt 1: thore.no som objektiv
Jeg har aldri, hverken her eller i e-post til Haugnes gitt uttrykk for at jeg er objektiv. Mine kommentarer her berører derimot den mangel på objektivitet jeg finner i noen av hennes skriverier. Jeg tillater meg derfor å minne om Vær varsom – plakaten der det blant annet står: “3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.”

Jeg mener fortsatt at Haugnes har bedrevet én-kilde-journalistikk selv om hun i sin kommentar til meg sier: “Det at jeg referer til meldinger fra Greenpeace betyr ikke at JEG mener det samme som Greenpeace. Dette er en NYHETsartikkel hvor Greenpeace og Jobsbrevet er hovedkildene – det er ikke en kommentar.” (alle skrivefeil er journalistens egne).

Hun hevder altså at det er en nyhetssak hun har skrevet. Dersom nyheten er ment å fortelle om “brevet” fra Steve Jobs (hun kaller det Jobsbrevet, skulle tro det var bibelsk) så mener jeg fortsatt at hun ikke har lest, eller i det minste forstått, innholdet i dette brevet godt nok til at hun har sjekket sin hovedkilde (Greenpeace).

Punkt 2: aftenposten-journalist som objektiv
Jeg mener i mitt tidligere innlegg å ha vist at hun ikke har gjort grundig nok kildekritikk. Men tar hun dette til seg? Nei. I sitt svar til meg sier hun “Og det er et uomtvistelig faktum at Greenpeace har Apple som miljøversting på den siste listen.”

Kjære Aftenposten-journalist, du har ikke skjønt poenget: “arbeidet” bak Greenpeace sin liste er synsing ut fra markedsføringstekster. Det finnes en rekke andre, mer velfunderte metoder å gjøre miljøanalyse på. Mitt blog-innlegg viser til en av disse. Alle kan vi lage lister. Ikke bare Greenpeace. Jeg kan f.eks. lage en liste over de 10 minst troverdige IT-journalistene. Tro meg, det finnes mange gode kandidater til denne listen så Haugnes er slett ikke sikret en plass på denne. Jeg er av bekjente spurt om jeg ønsker en skuddpremie på journalister. Mitt svar til dette er at slike metoder er jeg ikke særlig for. Men det kan være godt med en uttynning i denne rasen (dvs. journalister) gjennom naturlig avgang (at de f.eks. finner seg noe annet å gjøre).

Punkt 3: journalistisk tyngde

Til slutt prøver Haugnes å “stoppe munnen” på meg ved å henvise til at hun har så lang erfaring: “Til orientering har jeg jobbet som journalist i 19 år (i Aftenposten/E24, Computerworld og Teknisk Ukeblad), de fleste av årene med IT som hovedansvarsområde.”

I mine øyne så gjør ikke dette saken bedre. At en journalist med så lang fartstid ikke klarer å gjøre en bedre jobb med tilgjengelig materiale er mer bekymringsfullt enn beroligende. Vi kan jo bare håpe at det kun var en glipp eller en dårlig dag på jobben. Hvis ikke så er det svake arbeidet mer systematisk. Og da er vi som lesere virkelig ille ute å kjøre.

Alt i alt så hadde hun kommet bedre ut av dette om hun hadde kunnet innrømme svak innsats i dette tilfellet.

Punkt 4: mer enn nok eksempler på manglende objektivitet i norsk presse

Haugnes er ikke alene. Hun har godt følge av mange andre. Jeg har tidligere vist til en sak fra Computerworld Norge der de har klart å oversette hater-listen fra PC World, men ikke elsker-listen. Selv etter flere dagers betenkningstid har de ikke klart dette.

Årsaken er enkel: disse journalistene benytter den kanalen de har tilgang til i sitt eget lille spill mot det de av en eller annen grunn ikke “liker”. De har falt i nesegrus beundring for virksomheter som benytter FUD som en av sine typiske markedsføringsmetoder. Som kjent er tilhengernes nesegruse beundring første steg i suksess for en hvilken som helst monopolist eller diktator. Når PC-kjøpere velger Microsoft-plattformen kan man ofte få deres begrunnelser gjenfortalt etter typisk FUD-mønster: frykt for at om de valgte noe annet så ville de ikke kunne kommunisere med andre (eller dele informasjon med andre); usikkerhet mht. om de ville kunne bruke annen teknologiplattform siden det jo er slik “at alle de kjenner bruker Microsoft; og tvil mht. eget kunnskapsnivå når de møter en overivrig selger som argumenterer for “det eneste rette valget”.

Det sies at tidligere USA-president Truman ønsket seg en økonomisk rådgiver med kun en hånd (“Annoyed by timorous advisors whose economic recommendations were always qualified with ‘on the other hand,’ President Truman famously wished for a one-handed economist.”) og at en senator med samme type begrunnelse ønsket seg en en-armet vitenskapelig rådgiver (“For the same reason, Senator Edmund Muskie joked about wanting a one-armed scientist.”). De ga altså uttrykk for at de helst ville ha rådgivere som ikke benyttet frasen “på den annen side”. De ønsket seg altså rådgivere som kun presenterte et enkeltstående forslag til løsning. Journalister som kjører sitt ensidige løp gjentatte ganger må fullstendig ha glemt “på den annen side”!

Posted in Observations, Technologywith No Comments →

Enda en liste05.08.07

Jeg konstaterer at Computerworld Norge har vært travelt opptatt med å oversette en liste fra PC World: 10 Things We Hate About Apple. Av en eller annen grunn så glemte de å oversette den andre artikkelen fra PC World: 10 Things We Love About Apple.

Nå er jeg så gammel at slike hat- og elske-lister ikke er akkurat min greie. Men du verden så mye negative og positive følelser folk klarer å vrenge av seg når de lager slike lister. Og enkelte ser ut til å ha det aller best når de kan finne frem det de ser som den ypperste glede: skadefryd når de finner noe å hate. Patetisk. Og jammen kan det være helt enkle saker som skaper virkelig hatefulle kommentarer.

La oss ta en titt på denne hat-listen:

1: Hallo? Ytringsfrihet?

Vel, når Apple gikk til sak mot en del nettsteder for å få opplyst kildene for det de anså som lekkasjer fra egen virksomhet så vardet absolutt ikke det smarteste trekket de kunne gjøre. Forhåpentligvis gjorde de andre tiltak også for slike lekkasjer kan man finne ut av internt med vennligere metoder. Å reise en slik sak satte straks Apple i en “Catch-22″ situasjon – uansett utfall ville de ikke vinne noe på dette. Det var dumt av Apple å la seg styre av det amerikanske syndromet “let’s sue them”. Og vi kan bare håpe at de lærte av dette.

Konklusjonen min er at jeg er enig i kritikken. Men fortsatt føler jeg ikke hat. Vi kan alle lære av våre feil.

2. Mer hemmelige enn PST

I en verden der idéer kopieres over en lav sko så er det vel slett ikke rart at enkelte velger å holde kortene tett inntil seg. Apples produkter er kopiert (“re-engineered”) så mange ganger at det er komisk. Også av Microsoft som artikkelforfatterne jubler over på denne måten: “…det er interessant å merke seg at Microsoft har stikk motsatt strategi. De prater produktene i hjel, og det lenge før de kommer. Men det funker jo brukbart, det også?”. Hvorfor er det Microsoft prater produktene sine ihjel i forkant av lansering? (Når var det de begynte å prate om Longhorn aka. Vista?). Microsoft velger denne strategien for å stoppe folket fra å kjøpe fra andre. Microsoft ser at deres potensielle kunder fanger interesse for et produkt fra noen andre og så sier de: “vi kommer snart (om 3 år) med noe som er bedre”. Se eksempelvis alt forhåndspratet om Zune. De har drevet med dette så lenge at de har gitt opphav til nok et begrep: “promiseware”. Fra før er de kjent for å sta bak majoriteten av det som er produsert av “fatware”.

Nei, jeg synes sci-fi-forfattere, forskere og kunstnere er bedre egnet som forsøker å gi oss bilder på fremtiden. Markedsavdelinger i Microsoft eller Apple kan mer enn gjerne holde fingrene av det fatet.

Apple og Microsoft ser ulikt på konkurransesituasjonen og det gir seg utslag i ulike arbeidsmetoder. Jeg kan ikke se at dette gir journalister mindre å skrive om. Og det lave nivået som en del journalister synker til så lett vil vel ikke løftes mer av at flere begynner å “love noe for fremtiden”.

3. Skylder på andre

Det er så populært å tro at ordet “unnskyld” er nok. Se bare hvor mange journalister som lot seg dupere av at Valla og enkelte politikere bruker fraser som “I den grad noen føler seg dårlig behandlet ber jeg om unnskyldning”. Slike fraser er hule. Den som leverer dem viser ikke anger, men legger problemet over på motparten.

Apple viste selvinsikt. De innrømmet sin egen feil. Og de viste at de ikke likte at de hadde sviktet. Dermed kan vi anta at de har tatt prblemet så seriøst at de har sikret seg mot lignende tilfeller. De svaksynte journalistene henger seg fast i kun første del av følgende setning (den slappe oversettelsen er fra Computerworld): “Som dere sikkert forstår er vi opprørte for at ikke Windows er bedre rustet mot slike virus, og enda mer opprørte ovefor oss selv for at vi ikke oppdaget dette”. Disse svaksynte journalistene henger ikke med på andre del av setningen og ender dermed opp med konstruksjoner som “… (fra) Apple … kom det alt annet enn en uforbeholden unnskyldning. I stedet svingte Apple øksen mot Microsoft…”

Jeg anbefaler derfor at man leser følgende fra begynnelse til slutt: “As you might imagine, we are upset at Windows for not being more hardy against such viruses, and even more upset with ourselves for not catching it.” Dersom det var slik at de svingte øksen mot Microsoft så var det også slik at de brukte langt verre våpen mot seg selv.

4. Vi hater iTing!

Her er altså hatet bunnet i at noe (i…..) ble så populært at andre også kopierte samme navnesystem for sine produkter. Samme populariteten har vel aldri vært e…. til del (eks. eNorge) og vi kan jo håpe at det talentløse IKT forsvinner samme vei som PD (et fortvilet forsøk på fornorskning av PC).

i….. er morsomt. Bokstaven ‘i’ har et morsommere tolkningsrom enn ‘e’ som forstavelse på produkter. Tenk deg i-en som forkortelse for f.eks. informasjon, interaksjon og intelligens. Samme tankelek med e-en stanser gjerne ved elektronisk. Dermed kan i-ene være en del av meg som bruker, men la for all del e-ene forbli ute i utstyret jeg bruker.

5. Hvor blir det av Blu-ray?

Må du ha HD DVD eller Blu-ray i dag? Jeg mener dette er et smart tips til deg som skal svi av penger på en ny spiller: vent til tilbudet spillere/drev som støtter begge deler er skikkelig på plass. Da vil du kunne nyte godt av plater fra begge leirer. Dersom ikke en av leirene skulle gå av med en brakseier i nærmeste fremtid.

6. Ingen er perfekt

Nei, ingen er perfekt. Men det er litt merkelig at håndleddsproblemer først skulle få skikkelig oppmerksomhet etter at datamusen fikk så stor utbredelse. Og at man så ensidig skylder på datamusen som “synderen”. I Carpal Tunnel Syndrome Fact Sheet finner vi bl.a. følgende: “In fact, carpal tunnel syndrome is three times more common among assemblers than among data-entry personnel. A 2001 study by the Mayo Clinic found heavy computer use (up to 7 hours a day) did not increase a person’s risk of developing carpal tunnel syndrome.”

Undertegnedes håndledds- og skulderproblemstillinger skyldes i all hovedsak sesongarbeid i norsk rekeindustri som svært ung. Hvilken mus som er best er ikke et entydig spørsmål. Her må den enkelte rett og slett føle seg fram selv. At Apple-musen ikke fenger hos artikkelforfatterne er intet bevis for at den vil være opphav til flere arm- og skulderproblemer enn en hvilken som helst annen mus. Og det er vel slett ikke usannsynlig at overdreven bruk av Windows-kabal (den mest benyttede applikasjonen under Windows?) gir like mye arm- og skulderproblemer?

iPod Shuffle er shuffle. Den er bygget for de som liker shuffle-metoden best – eller som har lyst på en ren shuffle-spiller. Vi andre får bare velge en annen spiller. (En folkevognbuss er heller ikke bygget for å transportere et symfoniorkester. Like lite som Windows er bygget for å senke frustrasjonsnivået hos brukeren).

7. Snakk med oss!

Det finnes ingen lov som angir at IT-skaper (eller andre) fortelle journalister – eller andre – om når fremtidige produkter lanseres. Og hvordan disse produktene skiller seg fra tidligere produkter fra samme leverandør. Furtete journalister er ikke unntatt og har altså ikke krav på forhåndsinformasjon. Ikke vet jeg hvilken oppvartning disse journalistene får hos andre aktører i markedet, men det kan synes som om de fra andre hold blir traktert både på den ene og den andre måten.

Strategien ved retting av feil i produkter kan være forskjellig. Det kan være smart at produsenten så snart som mulig retter opp eventuelle feil og gjør disse rettingene tilgjengelig. Det kan også være smart av produsenten å la være å diskutere, bekrefte eller opplyse om eventuelle sikkerhetsproblemer med programvare. Derved er det kanskje ikke så mange som setter igang å lete etter “hullet”. Og dersom man forteller hva feilen er UTEN å fikse den samtidig som man sier om når man skal ha rettet den (en gang i fremtiden) så gjør man det klart for de med tvilsomme hensikter hvor god tid de har på seg. Apple og en del andre virksomheter har valgt den tause linje. Andre aktører lar veldokumenterte feil forbli feil selv om de “forteller folk om kommende oppdateringer”. Hvilken av metodene som er den sikkerhetsmessig beste kommer vel litt an på øyet som ser.

8. Ikke et spillsystem

Jeg har ikke tall på alle de ganger da jeg har sett Windows-brukere bla opp sine bærbare i det offentlige rom. Og dersom de ikke drar igang en standardapplikasjon som MS Word, Excel eller Explorer så er det alltid denne: kabal. Siste versjon av denne har en syk animasjon av blaing i kortbunker. Interessant. Get a life. Dette er mer enn nok tilå kaste bort tid på.

9. Få maskiner

En gjenganger. Apple har altså aldri produsert opp et vidt spekter av produkter. Det er nok en tabbe dersom man ser på hva dette gir i hyllemeter. For det er slik at de som lager mange varianter av samme produkt får flere hyllemeter i butikkene enn de som konsentrerer seg om få varianter. Derved kan jo Microsoft sies å være smarte siden de lager 5 ulike versjoner av Vista. Det gir flere hyllemeter i butikk, men det setter også kjøperen i en vanskeligere situasjon. Hvordan skal kjøper (og selger) vite hva som er den smarteste versjonen å velge akkurat der og da.

Prissammenligninger er alltid interessant. Men da må man ta en total gjennomgang av hva som inngår og hva som ikke inngår i de enkelte produktene. Artikkelforfatterne har selvfølgelig rett i at dersom du kjøper deg en Windows-maskin så kan du alltids fortsette å kjøpe deg ut av problemene hver gang du møter veggen (“Du kan kjøpe et nytt hovedkort eller prosessor, og mange andre komponenter.”)

10. Leker ikke bra med like

Artikkelforfatterne har hengt seg opp i at “Apple iPod spiller for eksempel bare noen få lydformater (AAC og MP3), men ikke Microsofts WMA-format, som brukes av mange i resten av verden”.

For det første: hvis du er mer enn gjennomsnitts opptatt av lydkvalitet så går du ikke veien om WMA.

For det andre: snakk gjerne om “mange av resten i verden”, men det innebærer f.eks. ikke at det nødvendigvis er smart å følge disse “mange”. Mange sniffer fortsatt lim, men det er ikke nødvendigvis smart. Og når denne “mange i resten av verden” kommer fra klakkørene for miljøer som stadig saboterer internasjonalt anerkjente standarder ved IKKE å støtte dem så er det enda vanskeligere å kjøpe argumentet. Microsofts mangelfulle oppfølging av web-standarder er så omfattende at det finnes tonnevis med artikler om hvordan feilene arter seg, hvordan man må skrive seg rundt problemer og hvor frustrerende disse feilene er. Se bare f.eks. Three reasons sites break in internet explorer 7 og Internet explorer and_the css box model. Det er jo merkelig at “lille” Opera fra lille Norge klarer å lage en nettleser som er gjennomgående bedre (sammendrag).

Posted in Observations, Technologywith No Comments →

Flere svake prestasjoner05.07.07

Jeg hadde tenkt å kommentere Aftenpostens oppslag “Ser gull i nytt nett” samme dag som det stod på trykk. Blog-innlegget var omtrent ferdig. Men jeg var ikke fornøyd og lot heller saken ligge. Men etter å ha skrevet saken om venstrehåndsarbeid fra enkelte journalisters hold var det en ting som slo meg: det var vel aldri samme journalist som ravet rundt i omtale av Web 2.0?

Men det var selvfølgelig samme skribent. Aftenposten kan vel neppe ha funnet to slike gullkandidater?

Artikkelen er “en højdare” i misforståelser og rare oppgulp av begreper revet ut av enhver sammenheng. Artikkelen sikrer lattermusklene jobb og gjør dagen lystigere.

Og det blir bare bedre og bedre når hun avslutter “omtalen” av Web 2.0 med glasskulejournalistikk for Web 3.0:

“Og i USA har man forlengst begynt å snakke om Web 3.0.”
Oooooh. Tenk så smarte de er i USA. Der er man kommet langt! :-)

“Det vil ifølge nettleksikonet Wikipedia bety at man forvandler nettet til en database…”
Her er hun lurt i oversettelsen av ordet “transform”. Glansnummer.

“…og er et skritt nærmere tanken om å gjør innholdet på tilgjengelig også via andre kanaler enn nettlesere.”
Uttrykket “a move towards” blir til “et skritt nærmere”. Og: hunder gjør. Andre gjør også. Men “å gjør innholdet” kan sendes til Per Egil Hegge i Aftenposten.

“Kunstig intelligens og tredimensjonalt samhandling…”
Det er flott at hun holder orden på bøyning av det “dimensjonale” og at hun ikke stiller spørsmål ved hva dette er. Kanskje hun kunne forklare hva hun tror det innebærer?

“…og samarbeid nevenes som andre elementer i Web 3.0.”
Fingrenes kamp og nevenes samarbeid over tastaturet? Kanskje jeg skulle låne ut en gammel artikkel om samarbeid (side 373-385 i den angitte boka). Jeg kan også hjelpe til med tolkning av det kunstige om ikke det ikke-kunstige intellektet strekker til.

Posted in Internet, Observations, Technologywith No Comments →

Telefonsalg (Eniro igjen)05.07.07

Eniro gir seg slett ikke. De prøver på nytt og på nytt selv om de får nei.

Jeg forsøker så godt jeg kan å ringe tilbake til de som ikke når meg når jeg enten finner en beskjed på svareren eller telefonnummer i listen med “tapte anrop”. Men av og til sjekker jeg hvem som eier nr. dersom jeg ikke kjenner det igjen. Når det er telefonselgerne som ringer så funker det dårlig å sjekke telefonnr. via f.eks. Telefonkatalogen. For der er selvfølgelig ikke telefonnr. til selgerne registrert. For morsomhets skyld Googlet jeg derfor et nr. fra tapslisten. Og hvor ledet det meg hen? Jo, til telefonterror.no. Og et oppslag på tlf.nr. hos dem ga meg Eniro som svar. Javel. Derfor ingen beskjed. Interessant.

Posted in Internet, Observationswith No Comments →

  • the tuscan cat
    I for one believe that Leonardo (da Vinci) was really smart. And I also believe cats are smart creatures. So when I spotted a nice cat sleeping on a scooter carrying "the signature" Leonardo somewhere in beautiful Italy I just had to "shoot".

    For all you non-norwegian readers: older entries are in Norwegian only. Sorry.