Archive for the ‘Technology’

Ting som definitivt ville glede04.13.07

Inspirert av Scott Adams sitt blog-innlegg om Ting som ikke burde gjøre (han) glad tenkte jeg å bidra med litt om hva som definitivt ville gjøre meg glad. Ja, enkelte ting ville gjøre meg overstadig lykkelig. De ville hensette meg i en tilstand som må være kraftigere enn det selv den heldigste lottovinner erfarer.

Avgjort størst lykke ville jeg nok føle dersom det plutselig var slik at alle spammere og virusmakere var fjernet fra jordens overflate. De trengte ikke bli fysisk borte. De trengte bare bli forvandlet til normalt tenkende vesener.

Dernest ville jeg selvfølgelig bli ganske så glad dersom Microsofts markedsdominans forsvant sammen med spammerne. For det er jo nettopp Microsofts mangel på kvalitet i det de gjør som reder grunnen for alle spammerne. Når VG i dag skriver om et nytt spam-angrep så er dette gammelt nytt for oss som er i nærheten av drift av servere. Dette angrepet så vi komme tidlig i påskeuken. Og fortsatt strømmer det på. Men så vidt vi har sett utfra våre logger så har ikke en eneste av de tusenvis med angrep nådd våre kunder.

Dernest ville jeg nok føle øyeblikk av lykke dersom alle de tusener der ute som tror de kan lage web bare fordi de kan trykke ned taster i et tastatur fant ut at så ikke var tilfelle. Det er ikke slik at nærhet til MS Word gjør deg til forfatter, det er ikke slik at nærhet til FrontPage eller Dreamweaver gjør deg til webdesigner. Like lite som det er slik at fysisk nærhet til et piano gjør deg til en ny Leif Ove Andsnes.

Posted in Internet, Observations, Technologywith No Comments →

Tilbakeblikk: 100 x .com04.12.07

For oss som er mer enn middels opptatt av historie så er det jo litt morsomt å gå gjennom listen over de 100 første domenenavnene som ble registrert. Ikke bare navnene, men også det faktum at det tok mer enn 2 og et halvt år før man hadde registrert 100 domenenavn.

Første navn på lista, symbolics.com, er for en virksomhet som dessverre ikke er så aktiv lenger. De lagde jo flotte LISP arbeidsstasjoner. Enkelte onde tunger hevdet at LISP var en forkortelse for Long Indefinite Sequence of Parantheses. Men LISP, mer enn Basic, har fortsatt livets rett.

Toeren, bbn.com, lever i beste velgående og er stadig en spennende teknologibedrift. Treeren, think.com, er kjøpt opp av Oracle. Fireren, mcc.com er vel ikke så veldig levende lenger. Men vi kan jo se hvordan deres nettsted så ut i 2004.

På 64.-plass finner vi apple.com. Mens det stadig “innovative” selskapet Microsoft glimrer med sitt fravær på lista.

Posted in Internet, Technologywith No Comments →

200 GB i lomma04.12.07

De er ikke først og de er ikke alene om det, men Other World Computing har en ekstern disk på 200 GB med både FireWire (400 og 800) og USB 2.0 som ikke er større enn ca. 9 x 14,5 x 2,5 cm.

Posted in Technologywith No Comments →

NRK som teknologipusher04.02.07

Sist fredag hadde den snart pensjonerte Skavlan blant annet Al Gore som gjest. Og temaet var selvfølgelig miljø samt filmen og boken “An inconvenient truth”. På spørsmål om hvordan filmen, og etterhvert boken ble til, svarte Al Gore at det hele startet med “a slideshow” han hadde lagd og som noen filmprodusenter mente var et godt grunnlag for en film. Så klarer oversetteren å gjøre “slideshow” om til “Powerpoint-presentasjon”. Ikke bare en gang, men gjentatte ganger. Og det er omtrent så feil som det kan bli. For en kar som Al Gore bruker selvfølgelig ikke PowerPoint. (Det er det bare folk som flokker seg rundt Bush som gjør :-) . Nei, Al Gore benytter et langt bedre produkt som heter Keynote. Har NRKs oversettere vært på kurs hos Microsoft? Eller er det Grete Faremo som har vært på fer(d)e igjen?

Posted in Observations, Technologywith No Comments →

Mo-da mo-dem mo-do03.27.07

Noen få minutters test med nytt modem (det tredje i løpet av mindre enn et år) gir en helt annen opplevelse av ADSL…….

Posted in Internet, Technologywith No Comments →

ADSL geekstuff03.26.07

Noe godt kommer det jo ut av problemer med ADSL-kvaliteten som leveres oss av Telenor. Man leser seg opp på materiale man ellers ville la ligge (selv om samme selskap i forrige århundre forsøkte å headhunte meg til det nyetablerte ADSL-teamet).

For hva er det de måler når de er ute hos kunden for å sjekke “kvaliteten” på sambandet. Jo, “Signal to Noise Ratio”. Her er det viktig å ta med seg at denne verdien bør være høyest mulig, jo høyere jo bedre. For den forteller om hvordan signalet “trer fram i forhold til støyen”. Og så sier montørene at Telenors krav er at denne skal være bedre enn 10 dB. Vel, som denne lille artikkelen forteller i enkle ordelag så er vel ikke dette så altfor bra. For, som artikkelforfatteren sier, “….I would worry if my line had a figure of, say, 10dB and normally I would expect 15 dB or better….”. Hos oss ble denne målt til 13 dB ved siste besøk. Dette endret seg ikke etter bytte av splitter. Og “opplevelsen” av dårlig kvalitet på tjenesten er der fortsatt.

Men dette er jo en svært forenklet måling av kvalitet når det kun foretas på denne måten. For bildet er bokstavelig talt mer sammensatt enn som så. En mer grundig gjennomgang av den underliggende teknologien avslører jo svakhetene ved ADSL – uten at artikkelen blir for utilgjengelig for leg-personer. For ADSL2+ som vi har benyttes 512 bæresignaler. Og en måling av “Signal to Noise Ratio” sier ingenting om hvorvidt det er 1, 10, 100 eller samtlige 512 som er “rammet”. Og jo flere bæresignaler som rammes, jo verre. En kunne jo tenkt seg at med disse gjentagelsene på lidelseshistorier vi har opplevd så ville Telenor gått litt dypere inn i materien og sett om de kunne finne årsaken. Vel, dem om det.

Med fare for å bevege meg langt inn i geek-talk kan det være fristende å utdype det ovenstående litt:
ADSL-signal mellom DSLAMen i sentralen og sluttbrukerutstyret er altså en mengde individuelle “toner” (elektromagnetiske signaler). I en perfekt verden vil de fleste av disse tonene kunne benyttes til å frakte data. Men verdenen er jo langt fra perfekt. Det er mange andre signaler både i kabelen og utenfor denne som benytter (deler av) samme frekvensbånd. De sloss altså mot/med de signalbærende tonene våre og gjør det vanskeligere å detektere disse. Det er dette som kalles støy. Forholdet mellom styrken på denne støyen og signalet er den som vi ovenfor så som Signal to Noise Ratio (SNR), og den uttrykkes i dB (desibel). (Husk også at desibel-skalaen er logaritmisk, 3 dB er dobling/halvering, 10 dB er tidobling/tidelen, 20 dB er hundre ganger mer/mindre osv.). For SNR så er det altså slik at med en høyere dB-verdi så kan linjen frakte flere biter data på en enkelt tone.

Hvis alle disse tonene (bæresignalene) kan levere sakene innenfor et akseptabelt nivå feil så vil linjen kunne benyttes for høye båndbredder. Men jo flere bæresignaler som feiler, jo lavere båndbredde (enkelt sagt). Så har det seg sånn at ADSL-utstyret, både DSLAMen i sentralen og modemet hos deg som kunde, vil forhandle seg frem til at de sammen kun skal benytte en av disse tonene for utveksling av data. Tonene de forhandler seg fram til er de som begge parter føler gir minst feil (eller best SNR). Dette kalles populært for trening.

Det har i det minste vært slik at utstyret forhandler seg frem til at de kun skal benytte toner som har minst 6 dB som støymargin. Hva som benyttes i dag er jeg ikke helt sikker på. Utstyret kan forhandle seg frem til synkronisering med lavere sync-rate om det er nødvendig, sjalte ut de tonene som har dårlig SNR eller ved å frakte færre bits i tonene de benytter.

For å levere deg “nett” trenger ikke ADSL alle tonene mellom ditt utstyr og DSLAM. Dette kan beskrives som at dataforbindelsen etter forhandling bare legger beslag på deler av bæresignalene (tonene). Andelen toner den benytter kan vi beskrive som prosentandelen opptatte toner. Men hva skjer når utstyret finner ut at enkelte toner ikke bør brukes på grunn av f.eks. dårlig SNR? Jo, disse tonene inngår også i prosentandelen opptatte toner. Jo verre støy er for flere toner, jo større vil prosentandelen opptatte toner bli. Til slutt kan denne prosentandelen komme opp til 100%. Skjer dette, og droppes flere toner så vil tilgjengelig båndbredde synke. Og til slutt vil ikke utstyret, ditt modem og DSLAMen, synkronisere. Det er her veien inn mot abstinens og null kontakt med omverdenen er på full fart inn over deg.

Under vanlige forhold vil SNR stadig være i endring. Og utstyret vil stadig overvåke dette og kvaliteten på forbindelsen. Ved behov kan både DSLAM og modem be om ny “trening” slik at de finner de beste tonene sammen (bokstavlig talt).

Posted in Internet, Technologywith No Comments →

Si det som det er03.26.07

Bare en liten fortsettelse på forrige innlegg.

Den observante leser vil se at innlegget ble skrevet den 22. mars. Og at jeg da ble gitt “tilbudet” om å ringe dem dagen etterpå for å få bekreftet at modemet var sendt. For selvfølgelig skulle de sende det dagen etterpå.

Men neida. Dagen etterpå kunne de først ikke se om det var gjort noe. Deretter mente de det skulle være sendt. Og deretter at det helt sikkert var sendt. Trodde man. Men noen sporingsinfo. e.l. hadde de ikke. Dette var altså den 23. mars.

Dersom modemet hadde vært sendt den 23. så ville nok Posten fått det fram den 24. Litt avhengig av hvilken pakketype Telenor valgte. Men det var slett ikke noe modem der lørdag den 24.

Den 26. – i dag – kunne man gi meg sporingsnr. Men enda kl. 15.30 i dag ga oppslag i Postens sporingstjeneste kun dette: “09.20, Informasjon om forsendelsen mottattfra avsender”. Her kunne dagens innlegg sluttet med “hva var det vi sa”.

Men så, kl. 19.12 finner noen i “kundeservice” det for godt å ringe meg med følgende beskjed: “Du ønsket informasjon om hvorvidt modemet var sendt. Det ble bestilt den 23. og sendt dagen etterpå”.

Dette er alt for dumt, Telenor. Ikke ring rundt med renspikka bløff på ting som er enkelt å dokumentere. Pakken er registrert inn hos Posten i dag kl. 16.25 og har nådd omlasting i Oslo kl. 19.40. Modemet ble bestilt den 22. og ikke den 23.. Det ble ikke sendt dagen etter slik det ble lovt, og dere kan fortsatt ikke forklare hvorfor bestillingen fra 16. mars ikke lenger er i deres systemer. (Fra feilmottak den 22. mars fikk jeg ubedt antagelsen om at den som jeg snakket med den 16. mars hadde gjort ting på feil måte og at dere nettopp hadde endret rutiner. Snakk om tull).

Når jeg så påviser feilinformasjon blir jeg fortalt at dere fortsatt mener at dere er godt innenfor hva dere lover, dvs. 5 virkedager. Jo, det er dere forsåvidt dersom man holder på datoen 22. mars som bestillingsdato. Men ikke dersom man holder på 16. mars som bestillingsdato.

E-post til ansvarlig denne delen av tjenesten hos Telenor fører bare til følgende svar: “Jeg er på ledersamling I Nordic 22 – 23.mars. Mail besvares først 25 mars”. Den står fortsatt ubesvart 26. mars.

Dagens tips: dersom dere ikke kan si det som sant er – så hold heller kjeft. Det irriterer faktisk kunden mindre. Dagene fra den 16. mars til den 22. mars da jeg ventet på det jeg var lovt den 16. steg selvfølgelig irritasjonen noe etter hvert som tida gikk. Men direkte løgn i dag er langt verre å godta. Det er svært vanskelig å være liten når de store er så små.

Posted in Internet, Technologywith No Comments →

Kundeservice i Ytre Mongolia (Telenor)03.22.07

Jeg har tidligere gjengitt noen lidelseshistorier og gjentagelser på slike i forbindelse med mitt kundeforhold hos Telenor. På en måte kan disse settes i sammenheng med hjertesukk angående en forskers betraktning om brukerbehov som viktig for morgendagen og profilerte Telenor-direktørers kortsyn.

Nok om det. Tilbake til ADSL som produkt og tjenestene rundt dette. Fortsatt er det slik at kobberen mellom oss og sentralen har en langde på under 1.300 meter. Sentralen vi er tilknyttet var den første der Telenor komersialiserte ADSL en gang i forrige årtusen. Og vi var blant de første kundene på sentralen. Så kan man selvfølgelig spørre seg hvorfor man gidder bli hos dem så lenge man gang på gang utsettes for nye lidelser. Årsaken er ganske enkel: andre leverandører vil benytte samme 1.300 meter kobber. Alternativet må bli aksessleverandører med annen bæreteknologi.

Men tilbake til mitt noe “slitte” kundeforhold. Siden forrige innlegg har vi hatt en ny episode med lidelser. Det var når Telenor satte opp båndbredde sist høst. Da kom samme feil på nytt: store variasjoner i båndbredde, fra tilnærmet null til tilnærmet hva linja var satt til. Den historien endte etter ca. 14 dager med følgende: abonnement flyttet over på annen DSLAM i sentralen, modem byttet, endring av abonnement til ADSL2. Selvfølgelig er støyen – sannsynligvis fra andre ADSL abonnement eller Telenors øvrige utstyr i sentralen – av en slik art at abonnementet er satt til 8 Mbps i stedet for 12 Mbps (men jeg får lov å betale for 12 Mbps).

Så kommer samme feil på nytt. At det oppstod på kvinnedagen 8. mars er kanskje en tilfeldighet? Uansett. Feilen ble meldt 12. mars. Den 14. mars fikk vi besøk av hyggelig montør som hadde gått over hele linja, dyttet inn der det var mulig, byttet krysskoblinger i stolper mm. Og han byttet splitter hos oss. Linja måles som “ok”, innenfor Telenors egne retningslinjer for støy. Men likevel er båndbredden en jo-jo. Og, selv om modemet er bare ca. ett halvt år gammelt så ser man ikke bort fra at dette er “brikken” som spiller oss et puss eller ti.

Ny telefon til 05000 den 16. mars. Settes over til feilmottaket og man skjønner at denne kunden er lei. Derfor vil man at kunden skal prøve et SpeedTouch 546T2-modem som visstnok skal være bedre mht. å klare støy. Og kroppen leser opp adressen for bekreftelse av hvor modemet skal sendes. Alt stemmer. Joda, modemet skal sendes og jeg skal ha det “neste uke”.

Kommer det noe modem? Stadig like forventningsfull ved hvert besøk i postkassen. Tomt for modem. Men tonnevis med uadressert reklame. Alle skal vel ut med påske- og sommertilbud. Ikke noe tilbud fra Telenor. Og ikke noe modem. Er det Postverket som svikter? Det er jo ikke utenkelig ifølge enkeltes beskrivelser av dem. Men nei. Ny telefon til 05000 i dag 22. mars viser at notatet fra 16. mars ikke inneholder tegn på at modem skulle sendes! Min antagelse om at det ble sendt fra Ytre Mongolia og derfor ville ta litt tid stemte ikke helt. Modemet skulle bare fraktes drøye 2 mil fra Drammen til Asker. Skulle vel være overkommelig for noen og enhver. Men nå skal man sende meg modem. Ikke i dag. Men i morgen. Kanskje. For med utgangspunkt i et referansenummer fikk jeg beskjed om at “…du kan få ringe tilbake i morgen for å høre om det er sendt….”.

Vi ringer og ringer. Og sannelig kan vi få lov å ringe tilbake. Er det ikke snart på tide at de som tar betalt for varer de ikke leverer er mer pro-aktive og kontakter kundene de ikke leverer varer til?

Til slutt en melding til Fredrik – mannen med de gyldne bonusbuksene: En dag skal jeg også holde løftet mitt. Jeg stikker innom deg på Fornebu og “rister” deg nok til at du skjønner tegninga. Jeg er en fredsæl mann så det blir bare en enkel verbal tørketrommel du må gjennom. Såpass bør du tåle. Og det nytter ikke be meg med på båttur i “frynsegodebåten” selv om våren er kommet og fjorden frister.

Posted in Internet, Technologywith No Comments →

Et annerledes verdenskart03.14.07

kart_datamaskinimportDet er så mange forskjellige måter å beskrive verdenen på. Så hvorfor ikke gjøre om beskrivelser til kart? Og kanskje kart som reflekterer ulike “parametre”. På WorldMapper finnes mer enn 300 ulike kart som kan gi oss et bilde på hvor like og ulike vi tross alt er. Kartet vist her gir en beskrivelse av “datamaskinimport” uttrykt som areal for de ulike verdensdeler. Ikke uventet er importen i Afrike f.eks. langt lavere enn hva den er hos oss. Dermed er Afrika forsvinnende lite. Det samme med Sør-Amerika. Men det finnes langt mer spennende kart på WorldMapper. I disse Valla-tider kan det jo være interessant å se på kartet som forteller litt om hvor vanlig det er med kvinnelige sjefer de ulike stedene i verden.

Posted in Internet, Observations, Technologywith No Comments →

Skriftsnittsmysterier03.14.07

I et gammelt “jungelordtak” hevdes det at et bilde kan si mer enn 1.000 ord. Men det er nå en gang slik at også måten du skriver ordene på kan si ganske så mye. Gjennom skriftsnittet – “fonten” – kan du fortelle mye om hvordan du vil at produksjonen din skal oppfattes, enten det er på trykk eller “på glass” (“på en dataskjerm nær deg”).

Hvem har ikke støtt på skriftsnitt som man umiddelbart har fattet interesse for å benytte selv i en annen sammenheng? Men så vet man ikke helt hvilket skriftsnitt designeren har benyttet. Da starter letingen. Man leter i bøker og kataloger etter skriftsnitt med samme særtrekk som den kan har funnet i en annen produksjon. Og letingen kan ta lang tid. Så, “what the f…”, tenker du kanskje. Da må vi bare ta et annet skriftsnitt likevel. Det er da What The Font?! kan vise seg å være redningen. Jeg har gjort enkle tester med denne på noe sære skriftsnitt og den treffer altså svært så bra. Deretter noe tester på mindre sære skriftsnitt som ligger nært hverandre. Og igjen treffer tjenesten veldig bra. Absolutt noe for geeks som meg.

Posted in Internet, Technologywith No Comments →

  • the tuscan cat
    I for one believe that Leonardo (da Vinci) was really smart. And I also believe cats are smart creatures. So when I spotted a nice cat sleeping on a scooter carrying "the signature" Leonardo somewhere in beautiful Italy I just had to "shoot".

    For all you non-norwegian readers: older entries are in Norwegian only. Sorry.