Archive for the ‘Listen’

Store gitarister og stort gitarutvalg = flott musikk04.08.05

Masterpiece guitars Utgangspunktet er en fantastisk gitarsamling. En samling gamle og sjeldne gitarer: D’Angelico, Stromberg, Gibson og Martin. En samling som en entusiast ved navn Scott Chinery hadde bygd opp.

Etter å ha blitt kjent med Steve Howe ytret Scott Chinery ønske om at Steve skulle lage en plate med disse gitarene. Det skulle gå noen år til Steve en dag ringte opp Martin Taylor.

Resultatet er en plate der det klart skinner gjennom at gleden over å få spille på denne fantastiske samlingen instrumenter er stor. Låtutvalget er variert og tilpasset stemmen i de ulike gitarene og mandolinene. Ta for eksempel den spennende “Blue Bossa” av Martin Taylor der 23 ulike blå gitarer ligger i lag på lag. Som det svinger. Eller Martin Taylors folketonepregede “Ae fond kiss / Farewell to Erin”. Og Steve Howe med heftige “Tailpiece”. Ren og skjær nytelse å lytte til. Lukke øynene og se to store gitarister leke med en herlig samling instrumenter. Og innimellom våkne opp og smile av morsomheter som Charlie Chaplins “Smile” og Lerner/Lowe-komposisjonen “Thank heaven for little girls”.

Scott Chinery er ikke iblant oss lenger med denne CDen vitner om en gitarentusiast og samler med et stort hjerte. Og Martin Taylor må ha blitt en smule rørt da han fikk tilbudet om at uansett hvilke gitarer han ville låne, uansett hvor han ville bruke dem så skulle Scott sørge for at gitarene ble sendt dit.

Platen finner du på play.com. Og det finnes enda mer spennende musikk fra samme plateselskap.

Posted in Listenwith 1 Comment →

Platekompaniet = platemonopolet04.05.05

Det har gått noen måneder siden Norges beste platebutikk forsvant. Mer enn 30 år som platepushere og med den heftigste back-katalogen noen platebutikk kunne oppvise måte Platebaren Feedback (tidligere Platebaren og Feedback) legge inn årene. Årsak: Platekompaniet etablerte seg i Tromsø og kjørte sitt sedvanlige løp med lokketilbud på Topp-40-musikken slik at kun musikkelskerne ble igjen hos Platebaren Feedback. Og selv Tromsø har for få musikkelskere. Selv Tromsø har for mange platekjøpere som kun har Topp-40-forhold til musikk.

Og kundene lar seg lure i hopetall. De tror Platekompaniet er Platekompaniet. At prisene og vareutvalget er det samme i alle butikkene. At unntakene kun er “spesialutvalg” i enkelte butikker (som på Vinmonopolet). Men der tar kundene skammelig feil. Det er kun de tilbudene som annonseres i de største avisene som har samme pris i alle Platekompaniets butikker. Og prisene i Platekompaniets nettbutikk er alltid annerledes enn butikkene. Og vareutvalget er langt lavere enn hva eks. Platebaren Feedback har hatt i hele sin levetid.

For oss som liker mer enn Topp-40 er back-katalogen svært viktig. Det er her vi finner de godbitene vi ikke hadde råd til å kjøpe da de kom ut. Det er her vi finner originalene når det plutselig dukker opp kopier på radioen.

Hvorfor kjøpe CDer i det hele tatt? Joda, man gjør sin mp3. Dette skal jeg kommentere senere. Men vinyl eller CD er fortsatt et “must” når man vil ha omslaget, ha “liner notes” osv.

Inntil jeg finner en uavhengig butikk (ikke kjede) som tar musikk seriøst så styrer jeg unna Platekompaniet ved å handle på nett. Hos de som kan gi meg musikken som ikke nødvendigvis når Topp-40. Som f.eks. hos play.com

Posted in Listenwith No Comments →

Øreorm og hjernekløe10.30.03

Så har vi da endelig fått svaret på hvorfor enkelte melodier bare sniker seg inn i hjernen og bare fortsetter å surre rundt der slv om vi gjerne vil slette dem. Du hører melodien, men så blir du ikke kvitt den. Den surrer og surrer rundt som en evig plage. Ifølge Aftenposten er dette et fenomen som kan kalles hjernekløe. Tyskerne kaller slike melodier for øreorm.

Uansett navn, like plagsomt kan det være. Men verre er det jo at de samme forskerne hevder at det ikke finnes noe middel mot hverken øreorm eller hjernekløe. Den eneste metoden som fungerer er å komme på en melodi som forårsaker enda mer hjernekløe. Og da blir vel ikke nødvendigvis situasjonen så mye lysere. Men det er da enda bra at de samme forskerne ikke har funnet metoden som sikrer at en melodi skaper hjernekløe….. Dermed slipper vi slagerforfattere som har “nøkkelen” til hjernen.

Posted in Listenwith No Comments →

En million sanger på mindre enn 5 dager10.21.03

Hvem sa i Itunes ikke ville bli en storslager også blant Windows-brukerne? Ikke jeg i alle fall. For endelig fikk jo også Windows-brukerne heftig programvare. Og det finnes jo også Windows-brukere som liker musikk så mye at de ikke bare forholder seg til Microsoft-produkter.

Posted in Listen, Technologywith No Comments →

Når U2′s Bono kysser noen bak…..10.17.03

……så er det fordi “…(they) produced a genuinely good service”.

Og det hele fordi Apple har lansert tidenes beste Windows-program! iTunes for Windows. Og med markedsføringsavtaler for produktet med både AOL og PepsiCo. Sistnevnte vil gi bort 100 millioner iTunes sanger i forbindelse med neste SuperBowl.

Av andre nyheter lansert i går er Belkin-addons til iPod som gjør den om til en diktafon (eller portabel lydopptaker) om du skulle ha behov for det. I tillegg lanserte de også en leser for Flash-kort som gjør at man kan lagre digitale foto på iPoden. Praktisk når kamerabrikken din er full og du skulle tømt den, men ikke har med deg annet enn iPoden. Nå venter vi bare på iPoden der du også kan se gjennom de bildene du har lagret på den…..

Posted in Listen, Technologywith No Comments →

Flowers in the rain10.11.03

I dag, 11. oktober, er det 36 år siden Arbeiderparti-statsministeren Harold Wilson i England vant saken mot gruppa The Move fordi de hadde benyttet en tegneserieutgave av Wilson på et postkort som ble benyttet til å promotere plata. Singelen de promoterte var “Flowers in the rain”, og den endte opp med å bli den første singelen som ble spilt på BBC Radio 1.

Som så ofte ellers var det et overivrig management som hadde satt kortet i produksjon. Stuntene til Moves manager lignet i de dagene på mye av det samme som Pussycats’ manager Sten Ekroth fant på. (En type historier som også Prima Vera fleipet med). Kanskje var det denne rettsaken som førte til bruddet mellom Move og manageren (Tony Secunda – kanskje han var sekunda vare….. han var også manager for bl.a. Moody Blues i den første tida, men lyktes ikke der heller)? Uansett, Move overlevde. Og noen fortsatte med storslåtte saker som ELO (Electric Light Orchestra), Travelling Wilburys etc. noen år senere.

At The Move ikke hadde for stor sans for Harold Wilson – og andre samtidige politikere er vel ikke uventet. Ihvertfall lekte de med pressen med uttalelser som blant annet: “We’ve no faith in any political sides at all. We’d vote for people like Frank Zappa, Jimi Hendrix, you know.” Morsomheter i stil med andre musikeres morsomheter som vel var mer vanlig den gang da (eks. Beatles). Postkortet viste PM Wilson i en heller “uvanlig” samarbeidssituasjon med sin sekretær. Om kortet er basert på fakta eller ikke? Det vet ikke jeg. Men senere er det jo flere saker med britiske politikere som har fortsatt med denne type samarbeid med staben sin.

Hvor jeg ville med dette? Vel, postkortet var suksess selv om det ikke var suksess. De tapte i rettsaken mot Harold Wilson og alle inntekter fra låten “Flowers in the rain” har i alle år etterpå gått til veldedige formål. Men rettsaken, og låten, ga Move et puff i riktig retning.

Hvem Pussycats var/er? Vel litt finner du her: Pubwalkers (Ølfestivalen i Tromsø), Sverre Kjelsberg på VG-nett

Forresten, hvis du har gamle Pussycats vinyl-plater i hyllene dine så er de kanskje verdt noen kroner.

Posted in Listenwith No Comments →

  • the tuscan cat
    I for one believe that Leonardo (da Vinci) was really smart. And I also believe cats are smart creatures. So when I spotted a nice cat sleeping on a scooter carrying "the signature" Leonardo somewhere in beautiful Italy I just had to "shoot".

    For all you non-norwegian readers: older entries are in Norwegian only. Sorry.