ADSL geekstuff

Posted in Internet, Technology on Mar 26, 2007

Noe godt kommer det jo ut av problemer med ADSL-kvaliteten som leveres oss av Telenor. Man leser seg opp på materiale man ellers ville la ligge (selv om samme selskap i forrige århundre forsøkte å headhunte meg til det nyetablerte ADSL-teamet).

For hva er det de måler når de er ute hos kunden for å sjekke “kvaliteten” på sambandet. Jo, “Signal to Noise Ratio”. Her er det viktig å ta med seg at denne verdien bør være høyest mulig, jo høyere jo bedre. For den forteller om hvordan signalet “trer fram i forhold til støyen”. Og så sier montørene at Telenors krav er at denne skal være bedre enn 10 dB. Vel, som denne lille artikkelen forteller i enkle ordelag så er vel ikke dette så altfor bra. For, som artikkelforfatteren sier, “….I would worry if my line had a figure of, say, 10dB and normally I would expect 15 dB or better….”. Hos oss ble denne målt til 13 dB ved siste besøk. Dette endret seg ikke etter bytte av splitter. Og “opplevelsen” av dårlig kvalitet på tjenesten er der fortsatt.

Men dette er jo en svært forenklet måling av kvalitet når det kun foretas på denne måten. For bildet er bokstavelig talt mer sammensatt enn som så. En mer grundig gjennomgang av den underliggende teknologien avslører jo svakhetene ved ADSL – uten at artikkelen blir for utilgjengelig for leg-personer. For ADSL2+ som vi har benyttes 512 bæresignaler. Og en måling av “Signal to Noise Ratio” sier ingenting om hvorvidt det er 1, 10, 100 eller samtlige 512 som er “rammet”. Og jo flere bæresignaler som rammes, jo verre. En kunne jo tenkt seg at med disse gjentagelsene på lidelseshistorier vi har opplevd så ville Telenor gått litt dypere inn i materien og sett om de kunne finne årsaken. Vel, dem om det.

Med fare for å bevege meg langt inn i geek-talk kan det være fristende å utdype det ovenstående litt:
ADSL-signal mellom DSLAMen i sentralen og sluttbrukerutstyret er altså en mengde individuelle “toner” (elektromagnetiske signaler). I en perfekt verden vil de fleste av disse tonene kunne benyttes til å frakte data. Men verdenen er jo langt fra perfekt. Det er mange andre signaler både i kabelen og utenfor denne som benytter (deler av) samme frekvensbånd. De sloss altså mot/med de signalbærende tonene våre og gjør det vanskeligere å detektere disse. Det er dette som kalles støy. Forholdet mellom styrken på denne støyen og signalet er den som vi ovenfor så som Signal to Noise Ratio (SNR), og den uttrykkes i dB (desibel). (Husk også at desibel-skalaen er logaritmisk, 3 dB er dobling/halvering, 10 dB er tidobling/tidelen, 20 dB er hundre ganger mer/mindre osv.). For SNR så er det altså slik at med en høyere dB-verdi så kan linjen frakte flere biter data på en enkelt tone.

Hvis alle disse tonene (bæresignalene) kan levere sakene innenfor et akseptabelt nivå feil så vil linjen kunne benyttes for høye båndbredder. Men jo flere bæresignaler som feiler, jo lavere båndbredde (enkelt sagt). Så har det seg sånn at ADSL-utstyret, både DSLAMen i sentralen og modemet hos deg som kunde, vil forhandle seg frem til at de sammen kun skal benytte en av disse tonene for utveksling av data. Tonene de forhandler seg fram til er de som begge parter føler gir minst feil (eller best SNR). Dette kalles populært for trening.

Det har i det minste vært slik at utstyret forhandler seg frem til at de kun skal benytte toner som har minst 6 dB som støymargin. Hva som benyttes i dag er jeg ikke helt sikker på. Utstyret kan forhandle seg frem til synkronisering med lavere sync-rate om det er nødvendig, sjalte ut de tonene som har dårlig SNR eller ved å frakte færre bits i tonene de benytter.

For å levere deg “nett” trenger ikke ADSL alle tonene mellom ditt utstyr og DSLAM. Dette kan beskrives som at dataforbindelsen etter forhandling bare legger beslag på deler av bæresignalene (tonene). Andelen toner den benytter kan vi beskrive som prosentandelen opptatte toner. Men hva skjer når utstyret finner ut at enkelte toner ikke bør brukes på grunn av f.eks. dårlig SNR? Jo, disse tonene inngår også i prosentandelen opptatte toner. Jo verre støy er for flere toner, jo større vil prosentandelen opptatte toner bli. Til slutt kan denne prosentandelen komme opp til 100%. Skjer dette, og droppes flere toner så vil tilgjengelig båndbredde synke. Og til slutt vil ikke utstyret, ditt modem og DSLAMen, synkronisere. Det er her veien inn mot abstinens og null kontakt med omverdenen er på full fart inn over deg.

Under vanlige forhold vil SNR stadig være i endring. Og utstyret vil stadig overvåke dette og kvaliteten på forbindelsen. Ved behov kan både DSLAM og modem be om ny “trening” slik at de finner de beste tonene sammen (bokstavlig talt).

Trackback URI |

Comments are closed.


  • the tuscan cat
    I for one believe that Leonardo (da Vinci) was really smart. And I also believe cats are smart creatures. So when I spotted a nice cat sleeping on a scooter carrying "the signature" Leonardo somewhere in beautiful Italy I just had to "shoot".

    For all you non-norwegian readers: older entries are in Norwegian only. Sorry.