Archive for July, 2005

13. juli: Heiligenhafen – Asker07.24.05

Dagens etappe, Heiligenhafen – Asker, er 82,5 mil + ferge fra Puttgarden til Rødby som bruker ca. 40 minutter. Ren plankekjøring altså.

For første gang stikker vi innom Tax-free-utsalget som ScandiLine har like ved fergeleiet i Puttgarden. Og vi tror dem når de skryter av at de har nord-Europas største vin&sprit-butikk. Men vi skal ikke ha mer slikt. Nok av italienskimportert i bilen. Men noen søtsaker kan jo komme godt med.

Siste handel blir på nye Nordby-senteret før vi sjekker inn vinen hos tollerne på Svinesund.

Posted in Toscana 2005with No Comments →

12. juli: Königswinter – Heiligenhafen (via Hamburg)07.23.05

Med en så rolig dag langs Mosel i går så må nødvendigvis denne dagen bli langt flere mil dersom vi skal ha håp om å nå Asker neste dag. Og siden vi på vei nedover fant ut at Heiligenhafen var svært tilfredsstillende så passer det godt å sette dette som et mål.

Starter rolig ut fra Königswinter og stevner mot Köln. Kjører rett gjennom sentrum og mimrer litt om sist vi dro gjennom her. Deretter retning Hamburg. Lunsjen inntas på veikro langs motorveien drøyt en halvtime sør for Hamburg. Deretter Hamburg og Saturn, verdens største elektrobutikk. Her finnes det aller meste hjertet kan begjære av elektro- og elektronikkprodukter. Hendig parkering har de i samme bygget. Og rett utenfor dørene finnes et variert handlestrøk. Det blir noen timer i Hamburg.

HeligenhafenDet er sent nok når vi når Heiligenhafen. Finner rimelig og enkel overnatting helt nede ved havna. Men byen er full av folk: det er havnefest, havna er full av båter og på kaia rigges det til tivoliutstyr og scene. Snart lyder musikken. Men vi skal til HopfenStüberl for et bedre måltid. Denne kneipen som drives av Marina Fritsch og mannen Rolf Weber svikter aldri. God mat. Mye mat. Rolf disker opp med det du har lyst på så sant han har ingrediensene. Blant annet har han en nydelig rett av kylling med chesterost. Det blir et vellykket måltid på tross av to ferierende tyske damer i 60-årsalderen som forsøker å innynde seg hos de stakkars stamgjestene som sitter ved bardisken. De gir heldigvis opp sjekkeforsøkene etterhvert og både vi og stamgjestene kan puste lettet ut.

Posted in Toscana 2005with No Comments →

11. juli: Longuich-Kirsch til Königswinter07.23.05

Bernkastel-KuesDenne dagen skal bare være sakte, sakte langs elva Mosel. Kanskje man en gang kunne gjort det enda saktere, med vinsmaking og full pakke? Vi stanser som snarest i flere av de små byene. Første lengre stopp blir i Bernkastel-Kues der vi av alle ting ender opp med kaffe og kake på samme trivelige kafé som for 5 år siden. Tvers over gaten finnes flere nydelige katter…..

ZellDeretter går ferden videre ned langs Mosel og en lunsj med varm løkterte og hvitvin nytes hos den svarte katten i Zell. Oppdager at det også er andre norske turister her, men, men. Gråvær når vi drar videre og enkelte regnbyger. Alle videre stopp langs Mosel blir derfor forkastet. Målsettingen om å nå Koblenz der Mosel møter Rhinen nås derfor med så god margin at vi like godt krysser Rhinen og triller oppover langs østsiden av denne. Vestsiden har vi jo kjørt flere ganger.

KoenigswinterPå østsiden av Rhinen – like sør for Bonn – finner man Königswinter. Herfra kan man ta en morsom jernbane opp til en av åstoppene. Morsom fordi den er spesiell: den klatrer så bratte bakker at den ikke bare går på vanlige skinner. Mellom de ordinære skinner ligger en taggete skinne som benyttes av togets tannhjul til å dra togsettet opp – og bremse det på veien ned. På toppen finner man dragene på Drachenfels. Vel, vi skulle ikke til topps der nå – har vært der tidligere. Men dette blir stedet for overnatting og middag. Ender opp på uteservering i gågata etter først å ha sjekket inn på Hotel Bergischer Hof.

Koenigswinter IIMens vi sitter der og nyter vår kinamat (i hjertet av Tyskland!) rusler det stadig folk forbi. Enkelte stanser opp for en matbit og mer. Plutselig skjer det noe med denne folkevandringen. Den utarter seg til større grupper med stort sett bare eldre damer og en og annen mann på slep. Og noen svært få yngre. Hva er det som skjer? Er det et eldresenter på tur? De går ned gaten forbi oss og noen minutter senere i fullt trav på vei tilbake. Så fant de ikke det de lette etter? Løsningen finner vi senere på kvelden når vi rusler langs Rhinen. Der ligger en av disse drøyt hundre meter lange turistbåtene som flyter på elver og kanaler gjennom Europa. Det var herfra de kom, og nå er de på vei ombord. Denne båten var fra Sveits.

Posted in Toscana 2005with No Comments →

10. juli: Cerro – Moseldalen (via Sveits og Frankrike)07.23.05

Planen for denne dagen innebærer omkring 70 mil – fra Cerro til den sydligste enden av Moseldalen ved Trier. En plan som ikke gir rom for mange avstikkere og omveier. Men som starter med en liten avstikker: kjører gjennom sentrum av Varese. På veien gjenkjenner man flere steder fra 22 år tilbake i tid. Tilogmed hotellet der man overnattet 1-2 netter på slutten av den konferanseuka. Ser jo gedigent ut og ligger vakkert til i en park på en høyde like ved sentrum, men det var ikke så fjongt som det kan se ut. Og de visste å ta seg betalt ihvertfall den gang.

Deretter vendes Citroënen mot Sveits. Og her kommer man faktisk til en grense der man kontrolleres av vaktsomme blikk før en viftes videre. Eneste stopp i Sveits blir for bensin og sjokolade. Ingen gjøkur denne gangen heller. Og ingen swiss-army-knife. Staselig fjell som man dels passerer gjennom og dels pent må svinge rundt.

Deretter Tyskland. Grensekontrollen er langt slappere her. Bare suser gjennom. Cruiser videre på tyske motorveier. Bestemmer oss for “å angripe” Mosel direkte fra sør, dvs. svinge inn via Strasbourg, Frankrike, før vi igjen snur nordover. Det kunne vi spart oss. Ingen inspirasjon til nye besøk i Frankrike i alle fall.

Men vi sklir inn i Tyskland igjen og treffer elva Mosel i Trier. Styrer unna alt som har med motorvei å gjøre og ender opp i første “tettsted” like nord for Trieste langs elva Mosel: Longuich-Kirsch. Her finnes flere med utleie av rom. Ender opp i en flott liten “leilighet” hos familien Wellmann. Kan anbefales.

Alte Burg LonguichMiddagen finner vi rett “borte i gata” i Alte Burg. God mat. Skryter selv av at de gjør mat dels på middelaldervis. Vel, det var mye mat og det var usedvanlig godt. Kan gjerne gjentas. Hver fredag-lørdag store deler av året arrangerer de middelalderfest med mat og drikke oppe i salen i andre etasje: et riddermåltid med alt dertil hørende som varer i omlag 4,5 timer. Og verten drar oss med opp for å vise fram salen og byr på et beger med god drikke som benyttes i arrangementet. Dette er et svært populært arrangement og ønsker man å delta må man som oftest bestille 2-3 måneder i forveien. Om man bare er en liten gruppe på 3-4 personer så kan man være så heldig at det kan finnes plass i løpet av en uke eller to.

Posted in Toscana 2005with No Comments →

9. juli: Figline – Alassio – Cerro07.22.05

Takk for i denne gangSå er det på tide å si takk for i år. Vemodig. Men vi kommer vel tilbake en gang? Hvem vet. Med dette vertskapet er det slett ikke umulig.

Deretter starter ferden nordover. Men med flere ulike avstikkere enn på veien nedover. Hopper på motorveien i Incisa og etter å ha passert Firenze drar vi rett ut mot kysten – vestover – for å følge denne nordover.

Etter hvert som vi kommer lenger nordover blir motorveien mer og mer et fantastisk byggverk. Like før og etter Genova er den en kombinasjon av tuneller og broer i et evig sikksakk over – og under – tettsteder. Og fantastisk utsikt. Bare så synd at vi flyr for fort forbi.

AlassioVi når Alassio – delvis etter plan – som et sted for lunsj. Det var her Thor Heyerdahl tilbrakte sine siste år. I et land der man kanskje i større grad hadde tro på hans tanker og idéer. Dessverre er det ikke det aller beste været. Men det blir lunsj på stranda i Alassio.

Regnværet jager oss tilbake til bilen raskere enn vi kanskje ellers ville gjort. Så tilbake til motorveien. Litt tilbake østover igjen mot Genova for å ta motorveien nordover mot Milano.

Cerro - Lago MaggioreDet er ikke Milano som er målet for første dagsetappe. Så vi svinger ikke innom motebyen engang. I 1983 var jeg i Italia for første gang. På konferanse i Varese og ble plassert på et lite hotell ved Lago Maggiore. Landskapet der er bare så stilig. Så vi søker oss inn mot Lago Maggiore og ender i Cerro. Ikke idyllisk som postkort-idyllisk. Og med regn i lufta virker stedet mer grått enn det egentlig er. Rimelig overnatting på et svært enkelt hotell. Middagsmulighetene er få. Ender opp med å spise på hotellet som har bedre servering og kjøkken enn rom. All maten er basert på råvarer fra Lago Maggiore, altså sjømat i en eller annen form.

Rad1Da vi sjekket inn på hotellet så vi en scene på gressplenen utenfor hotellet, ned mot innsjøen. Plakatene utenfor forteller om 3 dager med konserter i lille Cerro. Og jo, det skal bli musikk kl. 22.00 dersom det ikke blir regn. Regnet ligger der på lur hele tida. Men kl. 22.00 går Rad1 på scenen. De sliter med en monitor som ikke vil oppføre seg slik at det blir mye testing i tre kvarter. Kun batteristen får lekt litt fra seg. Endelig tar de fatt. Og de lever opp til beskrivelsen av seg selv som gruppen som planker andre, deriblant Queen.

Posted in Toscana 2005with No Comments →

8. juli: Pistoia & Casa Emma07.15.05

folkeliv i PistoiaEn av byene med en interessant forhistorie som vi dessverre ikke rakk i fjor var Pistoia – opphavet til ordet pistol, og en by der man enten støttet de hvite eller de sorte i en århundrelang feide (hvit og sort har her ingenting med hudfarge å gjøre). Men det får bli en annen historie.

Det er enkelt å finne parkering i Pistoia. Bare følge skiltingen inn til svær parkeringsplass ikke så langt fra jernbanestasjonen. Og ikke så langt fra “Hotel Piccolo Ritz” :-) Et lite hotell. Vi testet det ikke, men navnet og utseende stemte bra overens. Langt fra Ritz, men kanskje en flik av Ritz.

Lunsj i PistoiaEn av tingene vi oppdaget tidlig på vår runde i byen var at man rigget til store konserter. Og hva er det som skal skje samme dag? Jo, åpningen av årets Pistoia Blues, en konsertserie som viser seg å ha lang historikk. Dagen etter vårt besøk skal blant annet B.B. King spille, og det er ikke første gang han besøker Pistoia. Men alt dette var ikke i våre planer og heller ikke mulig å få med seg i og med at dette var siste dag før retur nordover igjen. Dermed får det heller bli et element i en annen Italia-tur…..

LunsjdessertEtter noe vandring ender vi opp med å nyte en lunsj på Taverna Gargantua’ på Piazzetta dell’Ortaggio. Nydelig lunsj. Stedet anbefales herved på det varmeste. Den begrensede forståelsen av det vakre italienske språket gjør sitt til at man ikke er helt på høyden ved bestillingen av mat. Men på nabobordet er det to yngre frøkener som nettopp får servert noe som ser så lekkert ut. Man bare må spørre hva det er. Bommer litt i de ulike variantene av lunsjtallerken. Men det er mer enn nok mat uansett for en svært rimelig penge. Og det er godt. Skulle valgt den vinen til denne herlige maten. Men man er for mye nordboer: skal jo enda kjøre flere mil i dag og det er jo tidlig på dagen.

Sykehus - bygning fra 1400-talletDeretter en rundtur i litt mer av gamlebyen. Blant annet innom sykehuset der frontbygget er fra 1400-tallet. Og det er fortsatt i bruk den dag i dag.

Etter Pistoia tar vi den lokale veien over sletta vest for Firenze i stedet for motorveien. Tar lengre tid på den måten, men så får man sett så mye mer. Krysser Arno-elva like vest for Firenze og svinger inn på motorveien ned mot Val d’Elsa. Målet er Casa Emma for innkjøp av litt vin og andre godsaker. Og en snartur i den botaniske hagen. Deretter kjører vi over Castellina (en av de virkelig vakre byene i åsene) ned til Montevarchi. På veien møter vi regnværet – det eneste skikkelige regnværet i løpet av disse to ukene i Toscana.

Posted in Toscana 2005with No Comments →

7. juli: gocart07.08.05

Castelnuovo BerardengaLike ved (hmm…) Castelnuovo Berardenga sørøst for Siena finner man Pista Internazionale Siena, en go-cart bane for de proffe. Vi var der i fjor også og ble først litt skremt over hvor fort det gikk ute på banen. Men så var det jo proffe som kjørte i proffe carter…..

Bommet nok litt på planleggingen av denne fordi vi ankom selvfølgelig banen mens det enda var siesta. Og den tøyer de helt til klokka tre på denne banen. Men hva gjør vel det. Da tar man heller en lunsj i “byen” Castelnuovo Berardenga som ligger 10 minutters kjøring fra banen. For det er mer et lite tettsted enn noen by. Fra parkeringsplassen ser det hele heller kjedelig ut. Men man skjønner fort hvorfor parkeringen ligger utenfor sentrum. For dette er et trangt sentrum. Og likevel et imponerende bygg med heftige søyler midt inne i alt dette.

Castelnuovo Berardenga IIDette stedet kan umulig være omtalt i noen reisehåndbøker. Og med et slikt navn som Castelnuovo Berardenga høres det jo kanskje ikke altfor spennende ut. Vi snubler ihvertfall ikke over en eneste annen turist. Men finner et lite torg. Og et annet torg. Ikke mange gatene – og ikke mye butikker. Dessuten er det jo siesta også her. Og det er varmt. Veldig varmt for en nordboer. Og lunsjen var jp målet med denne avstikkeren inn i byen. Og selvfølgelig finner du god mat og drikke også her. Du er jo i Toscana…. Søtsaker har de også i disken.

Castelnuovo Berardenga IIIVi styrer unna søtsakene og tar en enkel italiensk lunsj. Man skal jo tross alt ut på racerbanen.

Tilbake til gocartene. De yngste våget seg utpå i fjor. I år måtte gamlingen til pers som eneste saktegående selskap til minstemann.

For 10 Euro loves man 10-12 minutter på banen. Vel, jeg ble ikke flagget inn før etter 15 minutter – svett og med hender som nesten måtte brytes løs fra sitt krampaktige grep om rattet. Gikk det fort i svingene så var jeg likevel som en snegle når den proffe kjøreren plutselig legger forbi.

Morsomt? Absolutt! Og den beste banen jeg noensinne har kjørt på selv om det ikke var publikum på tribunen og selv om vi turister kun blir utstyrt med litt saktegående carter.

Banen ligger øde til. Eneste antydning til sivilisasjon i flere kilometers omkrets. Jernbanen passerer like inntil banen. Beste måten å finne banen på med bil er ved å ta av fra motorveien mellom Siena og Arezzo ved skilting til Castelnuovo Berardenga. Like etter avkjøring vil man da i første kryss (uansett om man kommer fra vest eller øst) se et lite skilt som forteller om “Pista gocart”.

Posted in Toscana 2005with No Comments →

6. juli: lat dag07.07.05

Lat dag ved og i bassenget.

Posted in Toscana 2005with No Comments →

5. juli: Cortona & Arezzo07.07.05

voff voffAnkommer nærmere halv tolv. Først rolig spasertur nede i hovedgata. Fortsatt ikke så altfor mange turister som har funnet fram hit. Lar meg stadig imponere over noe av kunsten – og fotokunsten – som stilles ut for salg. Men kredittkortet er aldri stort nok til slikt.
Innom kirka med malerier fra 1500- og 1600-tallet.

Deretter klatrer vi gatene helt til topps. Fantastisk utsikt. Og bilene klatrer faktisk disse gatene. Og når de parkerer i bakkene passer de på å ha snuten nedover og hjulene dreid inn mot husveggen slik at om både brems og gir/clutch skulle ryke så drar ikke bilen så altfor langt.

1200 Euros?På returen stanser vi i Arezzo. Innom det store torget der de holder på å rigge opp til konsert til helga. Samme torget er jo en av scenene i den Oscar-belønte filmen (3 Oscars & en drøss med andre priser) La Vita è bella.

Opp-ned handlegata. Blant annet morsom kar i platebutikk (broren hans er på coveret til FdA+PFM konsertalbum nr. 2). Innkjøp av nytt FdA-album. FdA døde i 99. PFM spilte i Siena sist desember. Vasco Rossi skulle spille i Firenze samme kveld for 100.000. Denne butikken solgte 2.000 billetter i Arezzo. Og dette var imponerende syntes vår plateselgende venn. Fordi, som han sa, det er så langt fra Arezzo til Firenze ?! En og en halv time langs motorvei er langt?

CortonaFdA = Fabrizio de André en artist med utrolig spennvidde i sitt repertoar som var ganske enkelt enorm i Italia; ikke mye kjent internasjonalt, men som karen i butikken sier: “Fabrizios musikk krever at man kan italiensk, for det er historiene som gjør det så stort”. Vel, min italiensk er svært, svært begrenset men likevel er FdA stor musiker for meg. Skjønner ikke at dette skal være så vanskelig. Mange spiller engelsk musikk omatt og omatt uten å skjønne mer enn et ord eller tre. Og jeg kan ikke dy meg, men må teste vår plateselgende venn med spørsmålet: “hvorfor rødmer alle italienere når man nevner sangtittelen “La Bocca di Rosa”? Rødmer, sier han. Og når han får forklart hva rødme er så blir han enda rødere. Hans svar er, som for alle andre, kun rødme.

PFM = Premiata Forneria Marconi. Disse snublet jeg over på 70-tallet etter at ELP (Emerson, Lake & Palmer) var i fistel over dem. Ikke så variert som FdA, men morsomt.

Vasco Rossi: storslager i 2004 med “Come stai” som gikk om og om igjen på radio mens vi kjørte. Måtte bare ha den. Og nå er han gigant i Italia.

Posted in Toscana 2005with No Comments →

4. juli: Le Buche & Figline07.07.05

Ferragamo yardsSlapp dag på Le Buche di Viesca.
Kort tur til Figline for apotek-besøk og internett-kafé for noen.

Spasertur i olivenlunden, klatrer åssidene rundt agriturismoen. Det er altså her vi skulle vært en november for å hjelpe til med å bringe olivene i hus. Agriturismoen har en kjempegod olivenolje. Ihvertfall for mine ganer.

Handletur til Figline på kvelden.

Posted in Toscana 2005with No Comments →

  • the tuscan cat
    I for one believe that Leonardo (da Vinci) was really smart. And I also believe cats are smart creatures. So when I spotted a nice cat sleeping on a scooter carrying "the signature" Leonardo somewhere in beautiful Italy I just had to "shoot".

    For all you non-norwegian readers: older entries are in Norwegian only. Sorry.