1. juli: Rufina & Figline

Posted in Toscana 2005 on Jul 07, 2005

FiglineDelvis overskyet morgen. Formiddag ved bassenget.

Ettermiddagstur til Rufina. Første vinprodusent vi stikker innom – Scopetani – er i ferd med å stenge for helgen når vi kommer dit. Men de tar seg tid til å vise oss litt av anlegget. Fra tankene bak bygget der vinen gjærer. Disse vannkjøles. Så inn til fatene for ytterligere lagring og gjennomgang av tappeanlegget. Får med oss litt bordvin, noe hvitvin, Classico og Riserva.

Herlige kaker på bakeri i hovegaten gjennom Rufina. To eldre italienske “herrer” overfaller oss på vei ut: lurer fælt på hvor vi kommer fra. Mye “italiensk” samtale med aktive armer. Og norsk ligner på tysk ifølge en av våre nyvunne venner. Den andre er mer opptatt av russisk som et hyggelig språk enn både italiensk og tysk. Aner vi en snev av italiensk gammelkommunisme. Han avslutter kjapt sitt skryt av russisk når man slår til med noen russiske velkomstfraser som tydeligvis er mer russisk enn han behersker. Men den joviale praten og latteren følger oss ut døra.

Figline danserTilbake til Figline.
Spasertur ned til torget via flere av småbutikkene.
Ender opp på Stroncapane igjen. Men ikke pizza denne gangen. Griglia mista, tagliata (biffbiter), pollo (kylling) og salater forsvinner. Sitter ute på torget som vanlig. Like ved Stroncapane starter det plutselig musikk. Først spilles faktisk en Santanalåt og noe annet vakkert. Før det hele går over til italiensk variant av dansegalla. Det samler seg massevis av folk i andre enden av torget. Når vi etter middagen rusler bort for å se får det hele om mulig enda mer dansegallapreg over seg. For her danses det til italienske Tore-Skoglund-takter levert fra to eldre herrer med hvert sitt keyboard. Det hele er litt surrealistisk.

Det er bra man har en bra isbar å trekke seg tilbake på før Xsaraen igjen flyttes gjennom natten opp til Le Buche di Viesca.

Trackback URI | Comments RSS

Leave a Reply

You must be logged in to post a comment.


  • the tuscan cat
    I for one believe that Leonardo (da Vinci) was really smart. And I also believe cats are smart creatures. So when I spotted a nice cat sleeping on a scooter carrying "the signature" Leonardo somewhere in beautiful Italy I just had to "shoot".

    For all you non-norwegian readers: older entries are in Norwegian only. Sorry.