Enkelte IT-journalister har ikke helt fått grepet på fenomenet blog: “A blog can be private, as in most cases, or it can be for business purposes”. I en kommentar til mitt blog-innlegg skriver hun følgende: “Av linkene og bildet på nettsiden du har lagt ut dette innlegget kan det se det ut som du er Apple-entusiast, så du er vel kanskje ikke helt objektiv i denne saken.”

Punkt 1: thore.no som objektiv

Jeg har aldri, hverken her eller i e-post til Haugnes gitt uttrykk for at jeg er objektiv. Mine kommentarer her berører derimot den mangel på objektivitet jeg finner i noen av hennes skriverier. Jeg tillater meg derfor å minne om Vær varsom – plakaten der det blant annet står: “3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.”

Jeg mener fortsatt at Haugnes har bedrevet én-kilde-journalistikk selv om hun i sin kommentar til meg sier: “Det at jeg referer til meldinger fra Greenpeace betyr ikke at JEG mener det samme som Greenpeace. Dette er en NYHETsartikkel hvor Greenpeace og Jobsbrevet er hovedkildene – det er ikke en kommentar.” (alle skrivefeil er journalistens egne).

Hun hevder altså at det er en nyhetssak hun har skrevet. Dersom nyheten er ment å fortelle om “brevet” fra Steve Jobs (hun kaller det Jobsbrevet, skulle tro det var bibelsk) så mener jeg fortsatt at hun ikke har lest, eller i det minste forstått, innholdet i dette brevet godt nok til at hun har sjekket sin hovedkilde (Greenpeace).

Punkt 2: aftenposten-journalist som objektiv

Jeg mener i mitt tidligere innlegg å ha vist at hun ikke har gjort grundig nok kildekritikk. Men tar hun dette til seg? Nei. I sitt svar til meg sier hun “Og det er et uomtvistelig faktum at Greenpeace har Apple som miljøversting på den siste listen.”

Kjære Aftenposten-journalist, du har ikke skjønt poenget: “arbeidet” bak Greenpeace sin liste er synsing ut fra markedsføringstekster. Det finnes en rekke andre, mer velfunderte metoder å gjøre miljøanalyse på. Mitt blog-innlegg viser til en av disse. Alle kan vi lage lister. Ikke bare Greenpeace. Jeg kan f.eks. lage en liste over de 10 minst troverdige IT-journalistene. Tro meg, det finnes mange gode kandidater til denne listen så Haugnes er slett ikke sikret en plass på denne. Jeg er av bekjente spurt om jeg ønsker en skuddpremie på journalister. Mitt svar til dette er at slike metoder er jeg ikke særlig for. Men det kan være godt med en uttynning i denne rasen (dvs. journalister) gjennom naturlig avgang (at de f.eks. finner seg noe annet å gjøre).

Punkt 3: journalistisk tyngde

Til slutt prøver Haugnes å “stoppe munnen” på meg ved å henvise til at hun har så lang erfaring: “Til orientering har jeg jobbet som journalist i 19 år (i Aftenposten/E24, Computerworld og Teknisk Ukeblad), de fleste av årene med IT som hovedansvarsområde.”

I mine øyne så gjør ikke dette saken bedre. At en journalist med så lang fartstid ikke klarer å gjøre en bedre jobb med tilgjengelig materiale er mer bekymringsfullt enn beroligende. Vi kan jo bare håpe at det kun var en glipp eller en dårlig dag på jobben. Hvis ikke så er det svake arbeidet mer systematisk. Og da er vi som lesere virkelig ille ute å kjøre.

Alt i alt så hadde hun kommet bedre ut av dette om hun hadde kunnet innrømme svak innsats i dette tilfellet.

Punkt 4: mer enn nok eksempler på manglende objektivitet i norsk presse

Haugnes er ikke alene. Hun har godt følge av mange andre. Jeg har tidligere vist til en sak fra Computerworld Norge der de har klart å oversette hater-listen fra PC World, men ikke elsker-listen. Selv etter flere dagers betenkningstid har de ikke klart dette.

Årsaken er enkel: disse journalistene benytter den kanalen de har tilgang til i sitt eget lille spill mot det de av en eller annen grunn ikke “liker”. De har falt i nesegrus beundring for virksomheter som benytter FUD som en av sine typiske markedsføringsmetoder. Som kjent er tilhengernes nesegruse beundring første steg i suksess for en hvilken som helst monopolist eller diktator. Når PC-kjøpere velger Microsoft-plattformen kan man ofte få deres begrunnelser gjenfortalt etter typisk FUD-mønster: frykt for at om de valgte noe annet så ville de ikke kunne kommunisere med andre (eller dele informasjon med andre); usikkerhet mht. om de ville kunne bruke annen teknologiplattform siden det jo er slik “at alle de kjenner bruker Microsoft; og tvil mht. eget kunnskapsnivå når de møter en overivrig selger som argumenterer for “det eneste rette valget”.

Det sies at tidligere USA-president Truman ønsket seg en økonomisk rådgiver med kun en hånd (“Annoyed by timorous advisors whose economic recommendations were always qualified with ‘on the other hand,’ President Truman famously wished for a one-handed economist.”) og at en senator med samme type begrunnelse ønsket seg en en-armet vitenskapelig rådgiver (“For the same reason, Senator Edmund Muskie joked about wanting a one-armed scientist.”). De ga altså uttrykk for at de helst ville ha rådgivere som ikke benyttet frasen “på den annen side”. De ønsket seg altså rådgivere som kun presenterte et enkeltstående forslag til løsning. Journalister som kjører sitt ensidige løp gjentatte ganger må fullstendig ha glemt “på den annen side”!