Robert Goddard: Never go back

Enhver bevandret romanleser har vel ofte støtt på følgende utsagn lagt i romanfigurenes munn: “jeg tror ikke på sammentreff“. For det er gjerne merkelige sammentreff i handlinger som ofte vrir historien rundt. Ihvertfall i spennings- og krimlitteraturen.

Akkurat denne morsomheten finner jeg ekstra morsomt nå. For hva skjer ikke mens jeg er på oppløpssiden i en drivende god bok av Robert Goddard – “Never go back”? Jo en invitasjon til nettopp dette: en reise tilbake i tid. Akkurat det som viser seg å være så skjebnesvangert for størstedelen av persongalleriet i Goddards bok. Goddards roman dreier seg om tidligere RAF-soldater som inviteres til et treff 50 år etter et spesielt prosjekt de deltok i. Jeg inviteres derimot drøyt 25 år tilbake i tid til feiringen av et 40-års jubileum. Men til et mindre “voldelig” miljø: Universitetet i Tromsø er 40 år i år. Og dermed har noen funnet ut at det kan passe med en tilstelning.

Men dette jubileet må visst ha kommet brått på. Her ser det ut som om noen plutselig har funnet ut at de ønsker en fest. Så da må det vel finnes en begrunnelse for en fest. Er vi ikke 40? Jo, det er vi! Invitasjonen er sendt ut 1. mars. Langs slappeste Post-rutiner som gjør at den kommer fram 8. mars. Og festen er 200 mil borte om knappe 3 uker (27. og 28. mars).

Man kan ofte snu på en femøring. Men ikke alltid. Dermed står jeg over denne gangen. Ikke fordi det “stemte” så alt for godt med boka jeg leste da invitasjonen kom. Men jeg har et tips til de arrangementsvillige ved Universitetet i Tromsø. Om 10 år er det 50-års jubileum. Og kanskje er det da også et OL nordaførr. Så hvorfor ikke planlegge et storveis jubileum samtidig som vi OL-gale valfarter nordover?

Forresten – glem 50-års jubileet. Vi vil ha nok med OL.