Ikke alle masseutsendelser er like unødvendige. Men altfor mange masseutsendelser av epost er såpass irriterende for store deler av mottakerne at de fort stemples som spam (søppelpost). Og spam er noe vi som drifter tjenester er svært lite glad i. Ja, så lite glad er vi i slikt at vi daglig gjør grep for å stanse denne type utsendelser. Jeg skal her ta for meg noen av problemstillingene rundt masseutsendelser.

Hvem skal du sende ut til?

Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) gir klare begrensninger på hvem man kan sende reklame til pr. epost. Men altfor mange tror at det er helt problemfritt å benytte seg av unntaket som ligger implisitt i første avsnitt i «§ 15.Begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder». Begrensningen gjelder det man kaller «fysiske personer». Så dermed er epostadresser for «juridiske personer» fritt vilt. Eller er de virkelig det?

Selv har jeg sett eksempler på at masseutsendelser har benyttet adresser hentet fra registre der det klart fremgår at det ikke er lov å benytte den oppgitte informasjonen til slik markedsføring. Det kan virke som om enkelte aktører i markedet for epostadresser slett ikke bryr seg om kopirettigheter slik det fremgår hos NORID og andre whois-tjenester. Og fra andre registre der det er klart angitt at det ikke er lov å hente ned adresser for bruk til kommersielle formål, herunder også utsendelse av reklame.

Så hvordan ender norske virksomheter opp med å ta i bruk masseutsendelse til tusenvis av adresser for juridiske personer som de slett ikke har noe forhold til tidligere fra sin virksomhet? Det er flere svar på dette:

  • De har ikke «fulgt med i timen» og har ikke bygd sine egne adresselister over kunder og/eller samarbeidspartnere og nå er de rammet av panikk. Dermed kjøper de adresser eller utsendelse til lister over adresser de slett ikke kjenner opphavet til.
  • De ser konkurrentene markedsføre varer og tjenester via epost og igjen rammer panikken dem. Dermed kjøper de masseutsendelse av et mer eller mindre tilfeldig budskap hos første og beste selger av slike «tjenester».
  • De lar seg overtale av hvor «billig» der er å teppebombe. De ser kun på utgiftssiden og mener det er svært så rimelig om de slipper unna med noen tusenlapper for å sende ut noen tusen eposter til adresser som ikke kjenner opphavet til.
  • De tror de viser seg som moderne og trendy når de teppebomber land og strand rundt.
  • De lar seg overtale av at selgeren sier at du har lov til å sende til «juridiske personer». For selgeren forteller selvfølgelig ingenting om ulempene ved slik oppførsel.
  • Markedssjefen i virksomheten vil gjerne vise seg som handlekraftig og som en viktig ressurs. Helt uten plan og uten mål og mening kjøper hun/han inn masseutsendelse fra useriøse aktører.

Dette er nok bare noen av de mulige begrunnelsene som virksomhetene har for slike teppebombinger til epostadresser for juridiske, ikke-fysiske personer. Ikke bare er begrunnelsene dårlige. De vitner om virksomheter som ikke kan eller vil planlegge sine markedsstrategier.

Hvorfor er det tåpelig å teppebombe landskapet med ditt «nyhetsbrev»?

Når virksomheter kjøper adresser og/eller utsendelser til adresser de slett ikke kjenner opphavet til så ender de opp med å sende ut sitt «budskap» til tusener som slett ikke er interessert i budskapet. Så spør kanskje disse markedssjefene eller lederne seg om det er noen ulemper forbundet med det. Siden de slett ikke har erfaring eller peiling på epostmarkedsføring så bryr de seg ikke om å gruble for lenge på dette. Og selgerne av «tjenestene» vil jo slett ikke fortelle dem om ulempene med slike markedsføringsmetoder.

Når tilstrekkelig mange som mottar markedsføringen ikke er interessert i den vil bl.a. dette kunne skje:

  • Mottakere flagger eposten – og avsender – som useriøs i sitt eget epostprogram. Dermed vil senere utsendelser fra samme avsender lettere havne i postkassen/mappen «useriøs»/»søppelpost».
  • Mottakere kontakter sine leverandører av epost og klager over at alt for mye epost som må betegnes som spam/søppelpost kommer gjennom. Leverandører av epost-tjenester legger inn avsender i sine filtreringstjenester og senere utsendelser fra samme avsender vil rett og slett forkastes som søppel før epost blir levert mottaker.
  • Mottaker og/eller leverandør av epost-tjenester sørger for at avsender flagges som spammer i internasjonale tjenester som benyttes for filtrering av epost, eks. RBL-lister. Igjen vil senere utsendelser fra samme avsender vil rett og slett forkastes som søppel før epost blir levert mottaker.

I gamle dager var det nok noen som fikk med seg at Posten brukte slagordet «Posten skal frem». Det samme kunne man tro skulle gjelde for epost. Dessverre er det sånn at mottakere mottar altfor mye useriøs post til at de enkelte brukerne kan belemres med dette. Søppel må sorteres bort. Som oftest fordi brukerne forlanger dette. Mengden post som sorteres bort er ulik i ulike driftsmiljø og ved ulike sorteringsmetoder. Og mengden søppel et domenenavn eller en enkeltbruker utsettes for er svært varierende. Variasjoner skyldes dels slike forhold som:

  • hvor alment kjent er epostadressen(e) det sendes til
  • hvilke «uheldige» kataloger er epostadressene oppført i
  • hvor interessant er det for spammerne og ramme denne/disse adressen(e)
  • hvilken historikk har avsenderne på hvor ofte utvalgte mottakere har slått til på tilbudene på

Etter snart 20 år med nærkontakt i drift av webservere, epost-tjenester osv. vil jeg anslå mengden søppel som sorteres bort til å ligge normalt mellom 30% og 90% av all epost som sendes til et domene og/eller enkeltbruker. Verstingstilfellene med over 50% søppel er heldigvis i mindretall.

Første konklusjon: kjøper du adresser så blir du lurt på hvor mange som egentlig mottar ditt «nyhetsbrev»

Når du kjøper adresser eller masseutsendelse fra useriøse aktører så vet du ikke noe som helst om hvor god deres tjeneste er. De kan fortelle deg at de har 30.000 tusen adresser på en mottakerliste som bør passe deg. (Tallet 30.000 er ikke tilfeldig valgt. Det er hentet fra en «reklame» for en slik useriøs aktør.). Når selgeren så forteller deg at totalkostnad for nyhetsbrev bare vil være 15.000 kr. + moms så tenker du kanskje at det må vel være rimelig. Hver epost koster jo bare 50,- øre. Men sannheten er altså annerledes. Hvor lett epostene slipper gjennom varierer jo svært mye avhengig av rutiner i driftsmiljø for epost-tjenester osv. Men jeg vil tro at med dagens løsninger og rutiner så blir minst halvparten av slike epostutsendelser borte før de når mottakers PC. Dermed er prisen pr. epost plutselig fordoblet. Og for de mest useriøse aktørene i masseutsendelsesbransjen er tallene enda verre.

I tillegg vet vi at mange mottakere har skaffet seg virkningsfulle filtreringmetoder på egen pult. Selv om deres epost-leverandør filtrerer bort mye epost så er de kanskje ikke helt fornøyd.

Uansett: tro ikke på selgerens ord om at så og så mange tusen vil motta ditt nyhetsbrev. Rett nok vil selgeren kanskje sørge for at det sendes ut så og så mange tusen nyhetsbrev. Men svært mange av dem havner i veigrøfta og søppelkasser i stedet for å bli levert til dine «prospektive kunder» som selgeren så pent kaller dem.

Andre konklusjon: ditt nyhetsbrev levert gjennom useriøse aktører kan virke mot sin hensikt

Anta at ditt nyhetsbrev når frem til enkeltmottakere. Er du heldig så følger utsendelsen Markedsføringsloven slik at det kun er sendt til juridiske, ikke-fysiske personer. Men er du nå så sikker på at ditt tilbud om garasjegulv, hytteopphold, kaffemaskin osv. er så interessant for disse mottakerne. Det er vel ikke så interessant for adressen faktura@domene.toppdomene eller regnskap@domene.toppdomene å motta slike tilbud. Du ender opp med å sende til adresser der det ikke befinner seg beslutningstagere for innkjøp av de produkter og tjenester du vil selge. Og selv om du når frem til beslutningstagere så er det jo slett ikke slik at all verdens virksomheter er interessert i det du har å tilby.

Altså: å markedsføre dine produkter og tjenester til de som ikke er interessert i det du har å selge er bortkastet energi. Og det virker mot sin hensikt. De vil fort se på deg som en useriøs selger av produkter og tjenester.

Dessuten finnes det så mange useriøse selgere av slike masseutsendelser der ute som slett ikke holder seg til å kun benytte epostadresser til juridiske personer i sine adresselister. Mange aktører har adresselister med store mengder fysiske personer på listene. Altså lister som er i strid med Markedsføringsloven. Utsendelser via slike lister virker ihvertfall mot sin hensikt!

Hvis bare en enkelt utsendelse fra deg flagges som søppelpost kan du bli utestengt som avsender i uker og måneder hos de du gjerne vil selge til.

Hvem er disse useriøse tjenestetilbyderne?

For å hjelpe deg kjenne igjen noen av de mest useriøse aktørene kan det være lurt å merke seg ulike sider ved denne virksomheten som gjør det lettere for deg å kjenne igjen lusa på gangen. Her får du noen hint om hvordan de har bygd opp virksomheten.

Selgerne?

Selgerne er nesten alltid norske firma eller konsulenter. Eller de gir seg ut for å være dette. Ofte markedsfører de seg selv på samme måte som det de forsøker å få deg til å kjøpe: reklame via epost. Denne reklamen er full av slike fraser som «få 30.000 leads», «skaff deg flere kunder», «nå tusenvis av firmakunder i dag» osv.

Noen av firmaene som selger denne type tjenester er gjerne slike som du tror er seriøse. De kan ha eksistert i flere tiår. Og de har en fortid som DM-firma fra den tiden da DM (direktemarkedsføring) gikk via papir. Dessverre er det en del slike firma som har gått over i de useriøses rekker fordi de ser lett-tjente penger. Dermed blir det selvfølgelig vanskelig å skille klinten fra hveten kun ved å sjekke firmanavn og historikk. Derfor bør du sjekke ut punktene nedenfor også.

Enkelte av de frittstående konsulentene som selger denne type tjenester er personer med svakere tilknytning til Norge. Dette er av og til «fotmenn» som skal åpne dører hos norske virksomheter og deres presentasjoner kan være dårlige oversettelser fra annet språk. For slike konsulenter bør du alltid sjekke om de er registrert i Brønnøysundsregistrene. Skal du få gjort opp regnskapet med momsen de krever inn kan det jo være lurt om de er registrert for moms.

Hvor har de hentet epostadressene fra?

Siden disse virksomhetene seiler under åpningen i Markedsføringsloven om at man kan sende til juridiske personer uten forutgående samtykke så har nesten samtlige hentet inn adressene uten at mottakerne vet om dette.

himmelen-text-image2

Akkurat som i den virkelige verden finnes det her alt fra tyver og banditter til de litt mer renhårige. Noen har regelrett stjålet adresseregister etter at de har hacket seg inn i baser. Noen har samlet adresser fra kilder man ikke skal bruke til slikt (se ovenfor). Og noen har kjøpt adresseregister fra andre tvilsomme virksomheter. Til sist har man de som har benyttet programvare for å hente adresser fra ulike nettsteder. Den siste gruppen benytter altså programvare etter samme prinsipp som søkemotorer (les: Google) i innsamling og indeksering av informasjon som ligger ute på nett. Dersom selger ikke kan fortelle deg hvordan de har samlet inn adressene så er det all grunn til å holde seg borte fra det de vil selge.

Hvordan har de satt opp adresselister?

Blant alle de som har behov for å markedsføre sine varer og tjenester så har de færreste behov for å fortelle hele verden om hvor fantastiske produkter og tjenester de kan levere. Dersom lister ikke kan sorteres etter geografi, bransje osv. så er de etter min mening aldeles verdiløse. Her vil veldig mange av aktørene kunne siles bort.

Hvor sender de ut «nyhetsbrevene» fra?

De aller fleste virksomheter som holder på med denne type tjenester benytter seg av dataressurser og teknologer i land der dette er langt rimeligere enn i Norge. Dette sporer jeg alltid enkelt ved å sjekke ut søppelpost. Der ligger alltid informasjon om hvor slikt faktisk er sendt fra. For noen år siden var det som oftest sendt fra land i det som før ble sagt å være bak jernteppet i Europa. Særlig var -stan-landene populære. Og Russland. Etter hvert kom stadig flere avsendere fra servere på Balkan. Nå, vinteren 2016 har det vært mange aktører med utgangspunkt i en serverpark i Brno og et par serverparker i Tyskland. Så godt som alltid benyttes avsender-adresser under det som kalles internasjonale toppdomener (.com, .org, .info, .eu osv.)

For godt til å være sant? Da er det som oftest ikke sant.

Tilbake til tegnebordet

Har du behov for å gå igang med et nyhetsbrev for å kommunisere med kunder og potensielle kunder? Det finnes seriøse aktører som kan hjelpe deg igang. Løsningen er alltid knyttet til følgende spørsmål: hvordan kan jeg få tak i epostadressene til mine kunder? Det pussige er at svaret faktisk ligger i § 15 i Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven): «Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder heller ikke markedsføring ved elektronisk post i eksisterende kundeforhold der den næringsdrivende avtaleparten har mottatt kundens elektroniske adresse i forbindelse med salg.» Så om du ikke har spurt kundene om epostadressen tidligere så må du begynne nå. Deretter må du legge en slagplan for aktiviteter som kan føre til at flere er villige til å ta imot nyhetsbrev fra deg.

«Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder heller ikke markedsføring ved elektronisk post i eksisterende kundeforhold der den næringsdrivende avtaleparten har mottatt kundens elektroniske adresse i forbindelse med salg.»

– fra § 15 i Markedsføringsloven

Hvorfor leie når du kan eie – og samtidig spare penger?

Det de færreste tenker over når de kjøper utsendelse av «nyhetsbrev» vha. slike tjenester som disse er at det for evig og alltid vil være slik at det er selger av utsendelsen som eier katalogen med epostadressene. Som kjøper gis du bare mulighet til å få ditt budskap ut til et påstått antall adresser. Vil du ut med et nytt nyhetsbrev må du igjen leie tjenesten til samme pris. Det er kun du og din virksomhet som bør eie oversikten over kundene. Ikke en tredjepart der ute som du ikke har kontroll over.

Du kan spare mange kroner på å takke nei til selgere av «nyhetsbrev til tusener av mottakere». Samtidig unngår du faren for å bli stemplet som en useriøs aktør i markedsføring av produkter og tjenester. Kanskje har dere allerede adresser til kunder i det økonomisk-administrative systemet dere benytter. Så kan du benytte disse som et startpunkt for utsendelser av nyhetsbrev med minimum slik funksjonalitet:

  • Alle som mottar nyhetsbrevet kan melde seg av når som helst.
  • Du kan lett få på plass enkel påmelding på dine egne hjemmesider.
  • Du har tilgang til statistikk over hvor mange som leser dine nyhetsbrev.
  • Du får vite hvor mange som flagget din utsendelse som søppelpost.
  • Du får vite hvor mange som meldte seg av ditt nyhetsbrev.

Du tror kanskje det er mer arbeid involvert i å sette igang et velfundert prosjekt med nyhetsbrev? Det kan virke som om det er litt lenger vei for å komme igang. Men det er slett ikke sant dersom du velger mer seriøse selgere av nyhetsbrevtjenester. For mine kunder benytter jeg Mailmojo og kjører gjerne hele prosjektet fra A til Å. Men sjekk gjerne andre tilbydere først. Det finnes flere der ute med litt mer sans for profesjonelle tjenester enn selgerne av masseutsendelser via epostlister du ikke kjenner opphavet til.