DWAS – Dance With a Stranger – for et band, for en musikk og for en spilleglede. Som leiesjåfør i taxi 35 i Tromsø fikk jeg dem som passasjerer en gang i forrige årtusen. Det måtte være på en av de første spillejobbene de hadde i Tromsø etter at de slo gjennom med et brak.

Da de kom bort til bilen en lørdags formiddag var de i strålende godt humør – helt uten medvirkning av det folk tror rockelivet er så fullt av. De hilste og lo. Og Yngve som jeg var på hils med fra år tilbake i randsonen av Tromsøs musikkmiljø strakte frem basshånda og hilste «Hei, er det deg?». Lutter gjensynsglede. Med alle på plass i bilen der de annonserte at de skulle «til byen» måtte jeg jo ta standardspørsmålet «gjennom eller over øya». Den gang da hadde tunnelen gjennom øya en bomavgift som gjorde at prisen på turen ble omtrent det samme selv om tunnelen gir færre meter. Men de ville se, de ville nyte turen, de ville ta en rolig tur opp Langnesbakken og over. Latteren satt løst. Den ene historien ramlet over i den neste. På vei opp Langnesbakken peker Elg innover mot boligfeltet og spør «var det ikke her ….?».

«Nei», erklærer Yngve, «det var ikke her.»
«Men», sier han, «det var her NN (norsk musiker) våknet på en sofa med at en liten ‘taidd’ på 6 – 7 år stod foran han.»

Latteren runger i taxi 35. For når guttungen har funnet ut at NN er passelig våken finner så følgende dialog sted:

Gutten: «E du han Frank?»
NN: «N…..nei.»
Gutten: «E du han Tom?»
NN: «Nei.»
Gutten: «E du han John?»
NN: «Nei.»
Gutten: «Da veit æ ka du e!»
NN: «???????»
Gutten: «Du e diskjockey!»

Det er over 3 år siden Yngve Moe gikk bort så altfor tidlig. Platene fra starten på hans karriere i «Erter, Kjøtt & Flesk» er vanskelig å få tak i. Også i strømmetjenester er det et stort hull der. Men «Dance With a Stranger» finnes både i platebutikkhyller og i strømmetjenester. Og kanskje av og til på en scene nær deg. Uten Yngve.