Effekter for effektens skyld er sjeldent morsomt. Likevel er det noe som skjer veldig ofte. Du finner det over alt. I alle kunstformer, i idretten og i reklamen så vel som i politikken. Og på nettsteder.

Med «effekter for effektens skyld» mener jeg bruk av virkemidler uten at dette styrker budskapet som skal selges. (Her må dere altså godta at jeg mener alle driver en form for salg. Til og med akademikere som ønsker å selge sine idéer.) Også nettsteder som kun inneholder informasjon ønsker jo å «selge» denne inn til noen. Så når Skatteetaten har et nettsted så er det fordi deres «kunder» skal kunne nyte godt av deres tjenester. Og da må informasjonen ut fra Skatteetaten selges på en lettforståelig måte. Og det lykkes de faktisk med. Skatteetaten har et nettsted som er lett å navigere i, lett å finne frem i og med en organisering av informasjon som mange kjenner seg igjen i. Jeg skal medgi at jeg ikke er sikker på om de på nettstedet har tatt hensyn til informasjonsbehovene for de som må finne det tjenlig å flytte formue til «skatteparadis». Men kjenner jeg dem rett så har de nok ikke sett på denne gruppen brukere som et satsningsområde.

Noen vil kanskje si at Skatteetatens nettsider er «enkle» og kjedelige. Men ikke jeg. Nettopp i dette enkle ligger skjønnheten i presentasjonen av informasjon. Og den iøynefallende mangelen på staffasje og effekter for effektenes egen skyld signaliserer en nøkternhet enhver skattebetaler må være glad for å se.

De som liker å pøse på med effekter for effektenes egen skyld har stort sett denne drivkraften for sine handlinger: «se hva jeg kan», «se hvor flink jeg», «se hvilket utstyr jeg har tilgang til». Det ligger en økonomi knyttet til enhver effekt. Noen har produsert verktøyene for å lage effektene. Noen har markedsført verktøyene. Noen har solgt dem. Noen har investert i dem. Og noen har investert tid i å lære seg å bruke effektene. Og deretter har de fått solgt sine kunnskaper om effektmakeri inn til noen som har kastet bort penger på ting de ikke trengte.

Så også i verdensveven. Enkelte må (enda i 2016) på død og liv vise frem at de «kan». Uten at det de kan styrker budskapet. En virksomhet som ganske så mange kjenner til synes slike effekter er verdt å bruke tid og penger på. Og virksomheten har jo flere ganger havnet i medias søkelys for en smule «alternativ administrasjon og økonomi» (min beskrivelse av fenomenet). Og virksomheten er NAV.

NAV kom susende inn i mediebildet da de i 2006 kjøpte domenenavnet nav.no for i overkant av 4,3 millioner kroner. Det ble vel ansett som et røverkjøp siden prisen jo var mindre enn én krone pr. innbygger.

Etterhvert kom de også på plass med et nettsted. Og man kan vel slå fast at de allerede fra starten av kom noe skjevt ut med hensyn til utseende, informasjonsstruktur og navigeringsmuligheter.

Skjermklipp av NAVs nettsted i 2008. Hentet via Internet Archive Wayback Machine.

Skjermklipp av NAVs nettsted i 2008. Hentet via Internet Archive Wayback Machine.

Rødt trekker oppmerksomhet. Joda, logoen er rød. Men det er ingenting som tilsier at slike store flater skal være knallrøde. Det kveler ganske enkelt innholdet som burde være NAVs hovedprioritet. At lesbarheten er dårlig får vi kanskje tilskrive tidsånden på den tid nettstedet ble laget.

Kanskje var det kritikken som gjorde at de endret utseende fullstendig. Men ble det bedre? Her kan vi kanskje titte litt på førstesiden på dagens nettsted:

Skjermklipp som viser NAVs nettsted pr. 5. april 2016.

Skjermklipp som viser NAVs nettsted pr. 5. april 2016.

Lesbarheten er bedret noe. Og de store og røde flatene er borte. I stedet har vi fått en toppgrafikk. Slike illustrasjoner bør på et eller annet vis illustrere og bygge opp under innholdet. Men hva får man ut av et slikt bilde? En noe kaotisk sammenstilling av bygningsmasse som bør få enhver byplanlegger til å gremmes. Og ulike framkomstmidler. Og man har til og med lagt til slike effekter som at en bil, en traktor, et tog, en sykkel osv. beveger seg litt. Snakk om viktige effekter i forståelsen av hva NAV steller med. Og i det eneste huset der det er liv på det tidspunktet da skjermklippet er tatt kan vi jammen se at man holder på med skreddersøm. Så det er altså hva som skjer i de tusen hjem rundt forbi?

Hva vil NAV og de som har produsert nettstedet med denne toppgrafikken? Dukker vi ned i koden for nettstedet finner vi følgende:

<img id="svg-banner" class="img-responsive" width="1178" height="240" alt="Illustrasjon som gjenspeiler tid på døgnet." src="https://www.nav.no/no/Person/_image/360279.png?_encoded=2f66666666666678302f3030312f&_ts=1464cf368d8"/>

Nå skjønner du kanskje hvorfor grafikken er litt forskjellig fra gang til gang når du er inne på nettstedet. De ønsker nemlig å vise at de kan presentere en grafikk i tråd med når på døgnet du åpner nettstedet!

I stedet for å bruke energi på å lede sine brukere frem til informasjonen og/eller tjenesten de er på jakt etter så er det altså viktig for NAV å vise sine brukere at de kan dra opp en toppgrafikk som passer med når på døgnet brukeren åpner nettstedet.

Som om ikke brukere flest vet hva klokka er når de sitter der fremfor nettleseren.

I utviklingen av nettstedet har nok prosjektdeltakerne både hos kunde (NAV) og leverandør brukt en del dagsverk, ja kanskje ukesverk, på å diskutere utforming og elementer i grafikken. Deretter har en AD fått boltre seg riktig så lenge med å sette det hele sammen i flere versjoner. Og selvsagt har både informasjonsarkitekter (herrejemini for et tåpelig ord), kodere, prosjektledere og kundens representanter igjen gått seriøst inn diskusjoner om de forskjellige versjonene. Og mens tiden går ruller kronene avgårde. I dette prosjektet hadde ingen av de involverte baller nok til å gjøre det enkelt. I stedet ble resultatet et eksempel på offentlig sløseri. Igjen.