Så, etter over tre uker siden jeg sendte inn klage får jeg et brev via Posten (her stoler man ikke på e-post som godt nok tydeligvis). På den ene siden innrømmer man i brevet at problemene startet da migrering til høyere hastighet ble forsøkt gjennomført. I stedet for de 6mbit/s – som linjen fram til oss tydeligvis ikke tålte – er hastigheten nå satt ned til 5 mbit/s.

Videre tilbyr man oss å sette ned hastigheten videre til “kun” 4 mbit/s. Og det er kun ved en slik nedgradering at vi vil få annen månedlig pris. Så vi betaler altså for 6 mbit/s, men får 5 mbit/s.

I en e-post tilbake til Reklamasjon forsøker jeg meg med følgende bilde:
“Hva gjør du hvis:
Nærbutikken sier de har to ulike poser poteter. Den ene skal inneholde
4 kg. poteter. Den andre skal inneholde 6 kg. poteter. Du sier du vil
ha en av de med 6 kg. Så viser det seg at den kun inneholder 5 kg.
Likevel blir du avkrevd penger for 6 kg.
Butikken skylder på datasystemet.
Er ikke det for dumt?”

Som svar på dette får jeg følgende e-post:
“Forstår hva du mener, men som sagt er tilgjengelige produktklasser for ADSL som skissert i forrige mail.”

Vel, de fleste nærbutikker som hadde havnet i en situasjon som beskrevet ovenfor ville hatt skamvett nok til å ta betalt for 4 kg dersom de ikke kunne ta betalt for faktisk leveranse (5 kg) når produktet sier at det skal være 6 kg. En hvilken som helst oppegående butikkeier ønsker ikke å bli stemplet som en som tar betalt for mer enn han/hun leverer. Men Telenor føler seg vel tilfreds med å ta betalt for mer enn de leverer.

Oppi alt dette: jeg betaler for såkalt prioritert kundeservice hos Telenor. Et månedlig fillebeløp, men likevel. Hvis det jeg har opplevd så langt er prioritert kundeservice så lurer jeg virkelig hvordan de har det, de som ikke er prioritert.