Borgo San Lorenzo

Starter ved bassenget. En ekvipasje drar til Nencini Sport og Ipercoop i Montevarchi.

Ettermiddagstur til Borgo San Lorenzo (javel, så er ikke byen mer enn en by med trange gater).
Bommer litt på opptur og kjører innom Pontasieve, byen der vi i fjor kjørte flere ganger frem og tilbake før vi fant veien til Le Buche. Deretter opp gjennom Rufina, Dicomano og til B. S. L.

Tester et stilig bakeri før vi snur nesen tilbake mot Le Buche.

På vei tilbake forsøker å se om vi finner noen av de annonserte vingårdene rundt Rufina – heftig mange skilt for slikt.

Et første forsøk avbrytes, det er for langt fra hovedveien. Et neste forsøk avbrytes ikke for her klatrer vi oppover, oppover, oppover. Vingården passerer vi egentlig langt nede i bakkene, men den er uansett stengt (stenger 18.00 og klokken er drøyt 19.00 når vi passerer). Til slutt havner vi oppe på “La Bottega de Monte Giovi”. 992 meter over havet finnes det altså et spisested med DEN utsikten over landskapet. Ingen av vertskapet kan noe engelsk. Her går det kun i italiensk. Og siden man gjerne ville ha med seg litt Rufina også så ender man opp med noen flasker som ikke er testet. Verten løper nesten bena av seg for å plukke frem flere ulike flasker.

992 m.o.h.

– Mangiare?
– No. Vino.
Dermed spretter han bak disken og skal til å fylle glass.
– No. Enoteca?
– Enoteca??
Han rister fortvilt på hodet, men plutselig starter løpeturen etter flaske etter flaske……

Veien opp til denne Bottegaen er en opplevelse i seg selv. Svingete, selvfølgelig, Og smalere enn ellers i de Toscanske åser. Siste del er bare grusvei. Og alle humpene egner seg godt for skogsrally. Litt vel rally blir det når vi har italienere på halen og mot oss i svingene. Autovern? Jo, det er plantet trær mot skråningen enkelte steder. Og av og til er avstanden mellom trærne slik at du kanskje ikke sklir ut mellom dem.