thore.no

Tidlig start fra Le Buche – kl. 06.50. Toget forlater Figline kl. 07.10.
Framme i Roma drøyt 3 timer senere.
Enkel matbit for de minste på Termini i Roma. Deretter t-bane til nærmeste stopp for Petersplassen. T-banen fylles med økende andel nonner. Vel framme følger vi strømmen til Petersplassen. Ankommer denne kl. 11.55. Stappfullt, men likevel et hjørne der det er plass til oss med utsikt mot vinduet der “kroppen” snart skal dukke opp. På slaget 12 klapper folket for der er han i vinduet. Denne, nye paven går visst på Duracell for han prater faktisk i 5 minutter før han ber “Ave Maria”. Etterpå følger 4-5 minutter “reklame” inklusive hilsen på tysk til sine landsmenn på plassen.

Så besøker vi Peterskirka. Det sixtinske kapell er stengt på søndager.

Etter litt kald drikke like ved Peterskirka vandrer vi ned til Tiberen, langs denne og over denne inn til Piazza del Popolo – folkets plass. Denne søndagen er den krydret med miltærutstilling. jaja.
Følget splittes for noen av oss er svært lystne på is.

Men alle finner spansketrappa.

Deretter er det sluttede rekker når alle er ved Trevifontenen.Neste stopp Pantheon.

Så Piazza ??????.

Før vi til slutt vandrer mot Forum Romanum og Colosseum.

T-bane tilbake til Termini.

Hurtigtoget til Firenze er dessverre fullt så det blir saktegående tog til Figline i stedet.

På toget blir vi kjent med en hyggelig, eldre italiener. Advokat. Men med trippel utdannelse (juss i Napoli, Sosiologi i Trento, Filosofi i Milano). Jobbet over 20 år i Brussel. Besøkt mye av verden, men ikke Norge. Drømmer om Oslo kommende oktober.
Blant hans visdomsord er følgende: “in Italy the only thing you can trust is the wine – vino”. Og når jeg spør: “not the women”, svarer han: “never trust the women”.

Vel framme på Le Buche før midnatt.

Lat dag på Le Buche di Viesca. Får møte Frank: ny katt siden Minou forsvant sist høst. Marcello tror Minou lot kjærligheten til en annen firbeint ta overhånd.
Frank er halvt siameser. Tegninger i grått, mørkegrått og hvitt. Lysblå øyne.
Max (hunden) er svært sjalu når Frank får lov å sitte i fanget.

Solen gjør jobben sin – kanskje litt for godt – ved bassengkanten.

Om ettermiddagen ramler det inn flere nordmenn, noen via Roma og noen via Bergamo. Hva i all verden er dette? Flere som har funnet vårt skjulested?
Men vi er fortsatt de første som fant frem hit.
Og vi er de eneste nordmenn som har kommet tilbake hit

En patrulje drar til Coop i Figline for å handle mat.
Dagen i morgen blir sikkert lang og hard.

Delvis overskyet morgen. Formiddag ved bassenget.

Ettermiddagstur til Rufina. Første vinprodusent vi stikker innom – Scopetani – er i ferd med å stenge for helgen når vi kommer dit. Men de tar seg tid til å vise oss litt av anlegget. Fra tankene bak bygget der vinen gjærer. Disse vannkjøles. Så inn til fatene for ytterligere lagring og gjennomgang av tappeanlegget. Får med oss litt bordvin, noe hvitvin, Classico og Riserva.

Herlige kaker på bakeri i hovegaten gjennom Rufina. To eldre italienske “herrer” overfaller oss på vei ut: lurer fælt på hvor vi kommer fra. Mye “italiensk” samtale med aktive armer. Og norsk ligner på tysk ifølge en av våre nyvunne venner. Den andre er mer opptatt av russisk som et hyggelig språk enn både italiensk og tysk. Aner vi en snev av italiensk gammelkommunisme. Han avslutter kjapt sitt skryt av russisk når man slår til med noen russiske velkomstfraser som tydeligvis er mer russisk enn han behersker. Men den joviale praten og latteren følger oss ut døra.

Tilbake til Figline.
Spasertur ned til torget via flere av småbutikkene.
Ender opp på Stroncapane igjen. Men ikke pizza denne gangen. Griglia mista, tagliata (biffbiter), pollo (kylling) og salater forsvinner. Sitter ute på torget som vanlig. Like ved Stroncapane starter det plutselig musikk. Først spilles faktisk en Santanalåt og noe annet vakkert. Før det hele går over til italiensk variant av dansegalla. Det samler seg massevis av folk i andre enden av torget. Når vi etter middagen rusler bort for å se får det hele om mulig enda mer dansegallapreg over seg. For her danses det til italienske Tore-Skoglund-takter levert fra to eldre herrer med hvert sitt keyboard. Det hele er litt surrealistisk.

Det er bra man har en bra isbar å trekke seg tilbake på før Xsaraen igjen flyttes gjennom natten opp til Le Buche di Viesca.

Starter ved bassenget. En ekvipasje drar til Nencini Sport og Ipercoop i Montevarchi.

Ettermiddagstur til Borgo San Lorenzo (javel, så er ikke byen mer enn en by med trange gater).
Bommer litt på opptur og kjører innom Pontasieve, byen der vi i fjor kjørte flere ganger frem og tilbake før vi fant veien til Le Buche. Deretter opp gjennom Rufina, Dicomano og til B. S. L.

Tester et stilig bakeri før vi snur nesen tilbake mot Le Buche.

På vei tilbake forsøker å se om vi finner noen av de annonserte vingårdene rundt Rufina – heftig mange skilt for slikt.

Et første forsøk avbrytes, det er for langt fra hovedveien. Et neste forsøk avbrytes ikke for her klatrer vi oppover, oppover, oppover. Vingården passerer vi egentlig langt nede i bakkene, men den er uansett stengt (stenger 18.00 og klokken er drøyt 19.00 når vi passerer). Til slutt havner vi oppe på “La Bottega de Monte Giovi”. 992 meter over havet finnes det altså et spisested med DEN utsikten over landskapet. Ingen av vertskapet kan noe engelsk. Her går det kun i italiensk. Og siden man gjerne ville ha med seg litt Rufina også så ender man opp med noen flasker som ikke er testet. Verten løper nesten bena av seg for å plukke frem flere ulike flasker.

- Mangiare?
- No. Vino.
Dermed spretter han bak disken og skal til å fylle glass.
- No. Enoteca?
- Enoteca??
Han rister fortvilt på hodet, men plutselig starter løpeturen etter flaske etter flaske……

Veien opp til denne Bottegaen er en opplevelse i seg selv. Svingete, selvfølgelig, Og smalere enn ellers i de Toscanske åser. Siste del er bare grusvei. Og alle humpene egner seg godt for skogsrally. Litt vel rally blir det når vi har italienere på halen og mot oss i svingene. Autovern? Jo, det er plantet trær mot skråningen enkelte steder. Og av og til er avstanden mellom trærne slik at kanskje ikke sklir ut mellom dem.

Varmere natt. Kanskje mest fordi det ikke er et vindpust. Ingen gjennomtrekk. Enten galer hanene mindre eller så er man vant til dem.

Utflukt til San Gimignano – renessansens Manhattan med alle sine tårn. Kjører småveier gjennom Toscanas åser: Figline, Dudda, Greve, Castellina, Poggibonsi og San Gimignano. Siesta-stengte bensinpumper underveis. Varmt.

Like før Poggibonsi blir det stopp hos vinprodusenten Melini. Gedigent anlegg. Og et trivelig lokale for prøvesmaking og handel. Sitter på skolebenken og smaker vin. Handler hos trivelige Antonella som gjerne vil at vi skal prøve det meste av hva huset kan by på. Riservaen fra 1999 er utsøkt.

San Gimignano: stilig by med bymur bak vel bevart bymur på toppen av en ås. Små, koselige serveringssteder og mange småbutikker med bruksting og kunsthåndtverk. Og selvfølgelig vin og kjøttprodukter. Mye villsvin i vinduene.
Flott utsikt.

Avslutter med et besøk i Basilica med stilige fresko-malerier.

Deretter is og vann før vi rusler til bilen. Sitronsorbet serveres selvfølgelig i sitronskall.

Tilbake over åsene: Poggibonsi, Castellina, Radda og ned til Montevarchi for handel på Ipercoop.

Varm natt. Hanene galer, men lettere å sove med dem nå. Etter frokost en tur på internett bare for å finne ut at TIL tapte for Viking dagen før. Selvfølgelig en trøst at Rosenborg har tapt igjen.

Deretter bil ned til Figline. Fant den store parkeringsplassen ved togstasjonen som vi ikke visste av i fjor. Men den er tettpakket. Kun en liten plass til Xsaraen.

Tog inn til Firenze kl. 11.26. Saktegående.

Endelig framme i Firenze gjør man et forsøk på å bli litt klokere på togtider tilbake og togtider til Roma. En øvelse i tålmodighet. Resten av følget benker seg på McDonalds(!).

Første mål: Cupola i Duomo. Stans underveis på Foot Locker. Småinnkjøp av de små. Deretter "stambaren" ved Duomo (Il Bottegone) for is før vi skal ut på klatring. Sjefsdamen sitter igjen mens vi klatrer 463 trinn til topps. Mindre varmt enn i fjor. Men væsketapet er betydelig. 463trinn i +30 er god trim. Belønningen i god utsikt fra toppen er verdt mer enn inngangspengene. Men om noen ville solgt meg en pils der og da så hadde fortjenesten hans blitt god.

Nedstigningen går uten uhell. Vel ute lar man seg overtale til innkjøp av "kunst". Pruter første bilde ned fra 25 til 10 Euro. Neste bilde går også for 10 Euro. Ruben kjøper et tredje for bare 5. Tilbake til Il Bottegone for pils og brus.

Ned mot Medici-utstillingen. Passerer David-kopien. Køen tinn til utstillingen for laaaang også i år. Så Ponte Vecchio.

Så tilbake mot stasjonen. Trøtte ben gjør at selv Cappucino-pris på 4 Euro og Espresso for 3,50 godtas

Vel tilbake på Firenze SNM (Santa Maria Nuovella) når vi akkurat toget kl. 18.24. Et tog vi kanskje ikke burde nådd. For det viser seg at aircondition-anlegget på toget ikke fungerer. Og det blir så varmt at selv italienerne synes det er i meste laget. De tilkaller en konduktør som lar seg stresse opp av det hele. Mens toget snegler seg avgårde vipper han samme bryter opp og ned gjentatte ganger uten resultat. På hver stasjon hopper stadig passasjerer av – også vi – og lar seg kjøle ned av uteluften på 30 grader. Og lydig hopper vi på når konduktøren vinker oss inn. Både vi og italienerne overlever.

Vel framme i Figline sikrer vi oss god biff og ingredienser for Penne al ragu. Dagen er berget.

En morgentur til Nencini Sport i Montevarchi. Investering i Fiorentina-drakt. Deretter handletur innom Ipercoop i Montevarchi.

Deretter opp fra Montevarchi og via Rendola en liten rundtur i Toscanske åser. Snubler over “Le Vigne de’ I Selvatici”. Damen som kommer løpende ut forsikrer oss om at “vino, si, si!” her finnes drikkevarer om man ønsker. Og Giuseppe Sala (sønnen?) låser opp og viser fram. Smaksprøver hører med selvfølgelig. Og de har selvfølgelig alltid åpent for turister. Spesielt amerikanerne er flittige kunder. Guiseppe venter nemlig 10-12 amerikanere som har varslet sin ankomst. For dem er prisforskjellen større enn for oss nordmenn, påstår han, og de kjøper ofte kassevis som de får sendt etter seg.

Lunsj på Le Buche di Viesca.

Ettermiddagstur til Greve. Kjører opp fra Figline via Dudda. Gamlingene sitter vel parkert på stolene i svingene i Dudda, i år som i fjor. Vinsmaking underveis på Risecoli (var der i fjor også). Vi tester både bordvinen, Classicoen, Riservaen og Vin Santo. Handlet selvfølgelig litt. Middag i Greve. Samme restaurant som i fjor: Caffe Le Logge.

Rolig dag. Bading og soling.

Kort tur til Figline på ettermiddagen for et glass kald hvitvin på vinbaren: La Porta del Chianti.