thore.no

I en tidligere notis kommenterte jeg saken som Eolas kjører mot Microsoft der førstnevnte firma mener å ha patent på “embedding”. Microsoft tapte saken. Og for en gangs skyld er jeg på Microsofts side. For det denne saken i hvert fall viser er at det i USA er alt for lett å få et vidtfavnende patent. For Eolas del er det noen enkle linjer som nevner at man fra et program kan starte et annet program ved et museklikk…..

Nå har en domstol i Chicago (ifølge News.com funnet at det ikke er noen grunn til å omgjøre dommen fra sist høst. Microsoft har tapt anken.

Det denne saken viser er vel at man burde skrive ned samtlige idéer og innfall man måtte få. Og deretter søke patent. For det kan jo tenkes at det en gang i tida vil komme et produkt som i noen grad ligner på den man skrev slik at man kan bli noen hundre millioner dollar rikere. Det andre denne saken viser er at Eolas nok består av en bevisstløs gjeng akademikere som tror at de skal tjene penger på noe de selv aldri har klart å gjøre: å lage et salgbart produkt ut av en idé.

…men likevel mener de altså at deres plattform er best. Da Apple sist høst slapp Mac OS X 10.3, bedre kjent som Panther, så var en av nyhetene Mac-folket umiddelbart likte en vindusfunksjon med navn Exposé. Og som alltid før når noe bra kommer fra Apple: det gikk ikke lang tid før den første Windows-kopien dukket opp.

Vel, det er jo ikke mye folkene bak WinExposé vil si hverken om seg selv eller om “produktet” sitt. Ikke innrømmer de tyveriet heller. Og man vet jo ikke – uten å ha testet dette på en Win-maskin (gud forby) om dette er mer enn en Flash-presentasjon som noen har laget for å lure folk for $9.95.

British Telecom ønsker at flere skal bli kjent med trådløst nett og vil derfor i månedsskiftet januar-februar arrangere en “Trådløs uke”, en hel uke der hvem som helst får bruke deres WiFi Hotspots for å surfe på nettet. På denne måten håper de at flere skal bli kjent med mulighetene.

Nesten som å gi dop til folket for så å forlange betaling i neste øyeblikk. Kanskje det er prisingsmodellene som svikter når folk ikke bruker tjenesten. For, som artikkelen viser, i USA er det 70% som kjenner til mulighetene, men kun 6% som benytter seg av dette. Prismodellen som tyske Telecom har valgt virker jo forlokkende. Maksprisen for internett-tilgang ligger på omkring en krone i minuttet. Og man behøver ikke være kunde av Telecom for å benytte seg av deres tjenester. Finner du en HotSpot og starter en nettleser så vil du kunne kjøpe deg surfetid der og da med kredittkortet ditt.

Eller er det slik at de kontinentale europeerne er flittigere brukere? For BTs betalingsmodell for OpenZone er bare ca. 20% over tyskernes priser.

Det er jo typisk norsk å velge andre prismodeller. Her betaler man pr. MB trafikk i trådløse soner – og man kan ende opp med å betale 10,- kr. pr. MB.

Litt avhengig av hva slags internettforbindelse som finnes på HotSpoten så kan norske priser være gunstige eller ugunstige
La oss si at du får over 3 MB i løpet av en time.
I Tyskland ville denne timen koste ca. kr. 64,-.
I England ville denne timen koste ca. kr. 72,-.
I olje-Norge ville denne timen koste kr. 30,-.
Men dette er med høyeste taksering i Tyskland/England. Er du storbruker av trådløst nett i Tyskland vil hver time koste deg omlag 8,- kroner. Og klarer du i snitt 3 MB/time til/fra maskinen din vil Telenor koste deg 12,- kr. timen på laveste sats.

En prising pr. MB er gunstig for brukere med slappe maskiner og/eller HotSpots med slapt nettverk i bakkant. En prising pr. time er gunstig for brukere med nyere maskiner og/eller HotSpots med heftig nettverk i bakkant.